- Project Runeberg -  Den brændende busk / I /
323

(1930) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II - IX

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

323
forstaa det da — naar vi altsaa kom ut iblandt folk
der nede i Kjøbenhavn og de var søte mot os og
gjorde stas av os, og alt som vi var anderledes, det
trodde de bare var forat vi var norske — der var
ingen som saa os over hodet. Og jeg maatte jo
tro at en mand var ordentlig glad i mig, naar han
var akkurat saa høflig og opmerksom mot mig som
du, og likesaa flot med presenter og med at tænke paa
moro til mig — men ikke det spor overlegen og saan
lissom til et barn, men rent som han saa op til mig—.
Han var virkelig en dannet mand av optræden, og
ikke det spor saan trykkende virket han paa mama
og mig. Jo, Paul, negt det ikke, du er litt snobbet
saan, du synes min mor er tarvelig, og du saa ned
paa mig og min familie —.»
«Har du nogensinde merket noget til at jeg saa
ned paa din far?» spurte han alvorlig.
«Nei, papa og du, det var lissom noget andet det.
Men det var det at dere var mandfolk. Og papa ogsaa
syntes igrunden det var noget jaal, naar mama vilde
at vi skulde hævde vor stilling som dannede men
nesker.»
«Ser du, Bjørg —» han klappet haanden hendes,
«din far var glad i os alle. Han var glad i dem han
var glad i og glad i virkelige ting. Kanske han og
jeg syntes det — det var bagateller og lissomting
meget av det du og din mor la saan vegt paa. Saa
kom jeg til at behandle dig som et barn, mere end
jeg burde ha gjort.»
«Det er ikke sandt!» Hun kastet sig rundt igjen,
boret ansigtet ned i hodeputerne og hulket. «Mama
var glad i mig, det var hun — ordentlig! Hun tor
gudet mig, det gjorde mama. Det har ingen været
glad i mig som hun allikevel. Og nu har jeg ingen —
— aa, kan ikke du være litt glad i mig igjen da,
Paul, du vet ikke hvor ulykkelig jeg er du — aa hvis
ikke du vil være glad i mig, saa vet jeg ikke hvad
jeg skal gjøre —».

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:31:20 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/brndbusk/1/0333.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free