- Project Runeberg -  Den brændende busk / I /
328

(1930) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II - IX

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

328
kjørte hjemmefra, og morgensolen skinnet inde i en
let fin frosttaake som himmelen blaanet blekt igjen
nem.
Synne kom spaserende imot ham paa landeveien
etpar kilometer nedenfor sanatoriet. Kinderne hendes
var røde og friske av luften; hun saa saa søt ut i den
blaastjernede husflidsgenseren og med strikkelue, de
lange fletterne nedover brystet.
«Skulde du møte mig kanske ? — Hop ind da—»
«End mor da, har mor det godt?» spurte han mens
de kjørte videre.
«Nei, stakkars mor er saa daarlig saa. Jeg vet
ikke hvad som feiler hende jeg. Hun reiste til Oslo
om torsdagen og var borte til lørdag. Og vet du
hvad jeg gjorde, far — jeg reiste med rutebilen ned
til Hamar og laa hos søstrene om natten, gid du kan
tro at de er søte, og saant yndig litet kapel, og saa
kom jeg altsaa til messen og til den hellige kommu
nion igjen første fredag i maaneden — var jeg ikke
heldig?»
Bjørg saa saa elendig ut, da hun kom listende ned
i hallen og møtte ham, saa han blev rent forskrækket.
Men hvorfor han absolut skulde komme hit saan i huj
og hast fik han ingen rede paa: «Det er saa fælt at
være alene her, jeg er saa søvnløs —»
Hvad hun hadde gjort i byen opfattet han heller
ikke rigtig. Først sa hun at hun ikke hadde været
hos læge, men saa sa hun, jo at hun hadde været hos
læge «Saa var jeg oppe paa papas grav.» Det
var ikke videre likt hende at reise ind bare for at gaa
til sin fars grav. Men kanske hun hadde vond sam
vittighet for hans skyld.
Ingenting spiste hun ved lunchen, og der var ikke
laat i hende mens de sat nedenunder i spisesalen.
De sat oppe paa hendes og Synnes værelse og det
begyndte saa smaat at skumre. Paul talte om at
bryte op, han kunde ikke bli over middagen.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:31:20 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/brndbusk/1/0338.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free