- Project Runeberg -  Den brændende busk / II /
14

(1930) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - III - I

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

346
«Aa det haster ikke saan. Men du, er der ikke
nogenting du vil ha —?»
«Ja tak, jeg vet ikke jeg — et glas sherry kanske —.
Du, Paul.» Det var første gang hun hadde sagt hans
navn. «Er du like glad i at danse endda som du var
naar du var ung?»
«Aaja, jeg liker da at danse engang imellem. Og
du danser?» Han var simpelthen nødt til at foreslaa
det: «Har du lyst — skal vi forsøke engang —?»
Hun reiste sig straks, la sin arm i hans, og de gik
frera mellera bordene.
Det var tango. De gled ut paa gulvet. Noget
saa forfærdelig glimrende danset hun jo ikke, men hun
hadde da lært, kjcndte han. Hun var saa utringet paa
ryggen saa det var ikke mulig at holde hende uten
han kom nær den bare huden hendes. Det var noksaa
snodig igrunden at vite at det var hende, den damen
han danset med. Hun hadde raket sig under armene.
Og hendes haand — jamen var det rart. Herregud
ja — tutta passa —.
Musikken holdt op, og han førte hende tilbake til
deres plass. Uten spor av sindsbevægelse saa han
igjen en liten stjerne av sammenløpende aarer som
hun hadde paa ryggen like nedenunder det høire
skulderblad.
Vinen var kommet; han skjænket:
«Ja — skaal da, Lucy.»
«Det har jeg nu ialfald greie paa,» sa hun, «lære
at danse, det skal Eva Marie, den lille piken min,
hvordan jeg saa skal bære mig at. Det hadde kanske
været mange ting som hadde været anderledes, hvis
jeg hadde kunnet danse og alt saant som andre men
nesker kan, da jeg var ung.»
«De er noksaa store nu vel, barna dine?» spurte Paul.
«Roy er ti aar, og Eva fem —.»
«Men jeg trodde du hadde—. Jeg saa et glimt av
dig paa gaten i Bergen i 1911, du gik og kjørte en
barnevogn —.»

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:31:36 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/brndbusk/2/0014.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free