- Project Runeberg -  Den brændende busk / II /
16

(1930) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - III - I

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

348
«Ikke nu længer. Nei vi har jo jernbanen, og saa
er der blit bilcentral ved stationen, saa vi kan bare
ringe efter, naar vi har bruk for en —»
«Din mor har bil, jeg har set hende kjøre den.
Aa nei, du vet — fru Aamot ser etter Eva litt, mens
Roy er paa skolen, men siden er han hjemme da, og
Roy er saa fornuftig saa. Men jeg er ængstelig like
vel, kan du begripe.
Men du maa vel kanske gaa du f Forresten, jeg
maa gaa jeg og, skal jeg række toget mit.»
Paul stod og ventet ute i veslibulen, og hun kom,
i en burberrykaape og snesokker.
«Nu kan jeg kjøre dig nedom Østbanen, før jeg
tar op til Holmenkollen.»
De vekslet nogen likegyldige ord mens de sat i
bilen.
«Det var morsomt at træflfe dig igjen,» sa hun, da
han hadde hjulpet hende ut ved stationen. «Tak for
samværet da du —»
«I like maate.»
Jaja, tænkte han, han sat i bilen og kjørte opover
igjen. Det var altsaa Lucy. Det kan nok være at
en forandrer litt paa sine minder ogsaa eftersom tiden
gaar, men det er ingenting imot saan som tiden for
andrer paa os. Saanne konfrontationer er vel aldrig
morsommere. Stakkars menneske.
Hans billede av hende hadde været saa absolut
tidfæstet — til førkrigstiden med dens snevre horisont
og dens optimisme og den atmosfæren av borgerlig
idyl som seiv de oprindeligste og menneskeligste følelser
var henvist til at røre sig i. Han seiv hadde ikke hat
nogen optimisme som krigen kunde ta fra ham. Men
for en forskjel det hadde gjort allikevel at leve mellem
mennesker som trodde paa menneskenes perfektibilitet —.
Han kom til at huske paa smaapikerne — den
onde Manilia struttet omkring mellem bedstemor Sel
mers gothiske lænestoler, smilende dæmonisk, mens

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 16:47:55 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/brndbusk/2/0016.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free