- Project Runeberg -  Den brændende busk / II /
37

(1930) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - III - II

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

369
«Det er ikke det at jeg ikke til en viss grad skjøn
ner Bjørgl» Hun saa ham hatefuldt ind i øinene.
«Hvis du hadde været mand for at ta hende raatt og
redelig og tyrannisert hende, saa kunde hun kanske
ha blit et noksaa skikkelig menneske. — Og jeg sier
igrunden ikke saa meget om at det skræmte det vesle
vettet ut av hende, da du saan slog om og begyndte
at gebærde dig saa man skulde tro du bilder dig ind
at du er da mindst en saan St. Paul nummer to!»
Han kom til at smile; da slog moren ut med hæn
derne, skjælvende av forbitrelse eller fortvilelse: «Men
at du ikke kan slutte engang og bli et fornuftig men
neske igjen! Gi hende paa baaten —. Enten hun
gaar til bunds paa den ene eller den andre maaten
— lykkeligere blir hun ikke fordi om du er villig til
at slæpe dig ihjel paa dette vraket av en kone og en
unge som ikke du seiv vet hvem er far til. D u kan
da ikke vite hvor mange ganger hun har gjort dig til
hanrei —>
Saa satte hun seiv i et høit, forfærdet skrik, slog
hænderne for ansigtet og gav sig til at storhulke.
Hun saa op engang i sønnens haarde, hvite ansigt:
«Ja nu har jeg sagt det som du aldrig kommer til at
tilgi mig —»
«Aa jo da mor, det gjør jeg nok.»
«Ja saan kristelig ja.» Hun sank ned i den gamle
lænestolen, graat og graat fortvilet. «Men det skal
jeg fortælle dig at du kan spare dig. Jeg nøier mig
ikke med det at jeg ikke skal være andet for min
egen søn end saan en næste som du tilgir fordi det
er kristelig at gjøre detl Da vil jeg meget heller at
du aldrig tilgir mig og aldrig vil ha mere med mig at
gjøre —»
«Herre Gud, mor.» Han tok hendes hænder bort
fra ansigtet, tvang hende til at se op. «Det greiet
hverken du eller jeg. Ingen av os vilde greie det,
mor.»
Hun blev sittende og holdt i hans hænder, der
3 — Den brænciende busk. II.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 16:47:55 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/brndbusk/2/0037.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free