- Project Runeberg -  Den brændende busk / II /
80

(1930) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - III - IV

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

412
berne som laa saa stædig lukket mot hverandre rørte
sig ørlitet gran uten lyd. Skuldrernes fald fremover
var saa mykt og overarmene tvang brystet litt sam
men saa det blev som en rede. Hele legemet som
hun holdt saan bøiet, likesom vernende over sit fang.
Hele hun talte tyst om det som var hendes viden —.
— Det kan ikke nytte. Det kan ikke nytte om
vi forsøker at kjæmpe imot — det som skal gaa over
os, det kan vi ikke undkomme fra. Ulykke, nedvær
digelse, alt ondt ligger paa lur efter os, og det nytter
ikke om vi vil ta igjen med livet. Du vilde ikke høre
paa mig da jeg sa det — vel, har du faat føle det
nu da? Det eneste sikre det er den lykken som du
finder tæt indtil mig. Var det ikke godt naar jeg
gjemte dig i min favn; da narret vi ulykken saa længe
som vi gjemte os for risen som ikke har noget hjerte
i livet —. Tror du mig nu — har du lært at jeg
hadde ret?
Men dette er jo det rene, skjære vanvid —. Sitter
jeg her, og det gamle vaakner i blodet og i kroppen
—°g jeg blir gal efter hende. Og jeg bilder mig
ind at jeg elsker hende igjen — at jeg elsker hende
endda —.
«Jeg maa nok gaa du.» Han saa paa klokken.
«Jeg skal indover til byen med halv otte-toget.»
Men blodet dunket i ørene paa ham, og da han
hadde reist sig syntes han med en søt, avmægtig for
nemmelse at Lucy maatte da skjønne hvordan det var
med ham —.
«Ja, tak for du kom da.» Lucy gav ham haanden
— han slap den fort. Gud Fader — det var som
han svimlet fremover, det var alt han orket at ikke
han grep hende og kysset hende.
Ute i den lille entreen tok hun et sjal og svøpte
om sig;
«Jeg skal følge dig ned. Jeg faar rope ind Eva
Marie med det samme — det er snart mørkt ute.»
Hun dreiet paa bryteren utenfor døren sin, det

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 16:47:55 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/brndbusk/2/0080.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free