- Project Runeberg -  Den brændende busk / II /
119

(1930) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - III - V

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

451
ikke rigtig visste hvor hun skulde gjøre av sig. Saa
kom hun tilbake, stod foran ham, drog med den ene
haanden i den andens fingrer.
«Nei nei. Naar du synes saan, saa vet du at jeg
skjønner, det er ingen raad. Men jeg kan ikke si an
det end at jeg synes det er sørgelig. Ja for du vet,
Paul, jeg har jo været borte i noksaa meget. Jeg har
nok desværre ikke været saa bra som jeg burde. Men
jeg vilde da helst ha været ordentlig. Jeg syntes seiv
det var noksaa trist og ekkelt og fælt — altsammen,
med alle de andre. Det var bare dig som det var —
anderledes med. Og det maa altsaa være forbi alde
les det da?»
Paul nikket. Saa kunde han ikke la være at se
paa hende, og han kjendte sit ansigt bli stivt av
smerte. Herre Gud, hun var da deilig — det var da
enslags uskyld dette, — likesom et glimt av den dyre
uskyldigheten han hadde attraaet. Men dunkelt
husket han i det samme den dagen ved Hurdalssjøen,
da hun hadde krøpet i skjul for hans uvitenhets uskyld.
Herregud, det var saa bundløst sørgelig —.
«Aa Lucy —,» Men saa fik han sig ikke til at
si at det hadde vel været bedre om de ikke hadde
møttes igjen.
Ved det at han nævnte hendes navn var det som
hun blev modigere. Hun rakte hænderne ut og rørte
forsigtig med fingerspisserne ved hans skuldrer.
Han tok dem, la dem sammen og holdt begge
sine hænder omkring — kysset alle fingertuppene hen
des som stak ut. Saa slap han, gik bort og tok paa
sig frakken, Lucy fulgte efter, stod og saa paa ham
med det stille, forvirrede uttrykket.
«Neinei,» sa hun igjen, «naar du synes det, saa
er det vel slik da.»
«Kjære dig,» han forsøkte at le. «Jeg er desuten snart
en ældre herre, Lucy, med en næsten voksen datter.»
«Ja men hun skal jo bli nonne, har jeg hørt, saa
hun behøvet jo aldrig at faa vite noget om os —f»

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:31:36 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/brndbusk/2/0119.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free