- Project Runeberg -  Den brændende busk / II /
155

(1930) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - III - VII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

487
Femte dagen han var i Oslo gik han op paa
hospitalet for at besøke Lucy. Den søsteren som
fulgte ham op var norsk, kunde han høre; hun præ
senterte sig som søster Simona. Hun bad ham vente
utenfor et øieblik, mens hun sa fra til fru Løvstø om
besøket: «halsen hendes ser noksaa stygg ut endda,
saa hun vil gjerne ta nogenting over sig.»
Saa maatte han staa utenfor døren hendes en stund,
til søster Simona slog den op paa vid væg, lot ham
passere, og saa lukket hun døren bak sig og han var
alene med Lucy, som laa med det violette sløret om
kring ansigtet sit i en hvit seng i et rum hvor alting
var hvitt eller hvitlig undtagen hun og et svart
krucifiks med gipshvitt korpus paa væggen over
sengen.
Hun hadde lagt det violette sløret over hodet saan
som Jomfru Maria bærer sit slør paa billederne, men
hun holdt det strammet og samlet under haken med
den venstre, gulhvite haanden, og hendes ansigt indi
sløret var voksgult; paa kindbenet vistes røde merker
endda efter skrubsaarene. Øinene hendes syntes dob
belt saa store som før og baade mere mørke og mere
klare.
«Det gaar jo noksaa godt fremover med dig, for
tæller Hans?» spurte han idet han tok en stol og satte
sig ved siden av hendes seng.
«Ja han sier det. Og jeg har det noksaa godt
ogsaa, synes jeg, men jeg vet ikke rigtig allikevel du.
Jeg kan ikke forklare hvordan det er, Paul, men det
er likesom jeg kjender det paa mig at jeg kommer
vist til at dø allikevel.»
Han visste at hun hadde ret, men allikevel sa han:
«Du maa ikke ligge og tænke saan —»
«Jeg er nødt til at tænke paa det, forstaar du, for
jeg maa tænke paa hvad det skal bli av barna mine,
Jeg er ikke noget bedrøvet for det ellers uten naar
jeg tænker paa dem — især naar de har været her
inde. Synes du det er for meget, Paul, hvis jeg ber

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 16:47:55 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/brndbusk/2/0155.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free