- Project Runeberg -  Brorskabets religion og den nye livs-videnskab : med en historisk belysning av darwinismen /
102

(1912) [MARC] Author: Christen Collin
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 4. Darwin og utviklingslæren

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

102

del dette nye syn paa den omgivende verden. Paa digte-
kunstens omraade bidrog, som tidligere berørt, det nye
verdensbillede til et lyrisk vaarbrud, uten like i menneske-
slegtens historie. Verden var blit som ny, den var
ung og vaarlig. Dens skapende urtid er endnu ikke forbi.
Av denne vaarfølelse sprang paany sangens og musikkens
kilder frem. Goethe forherliger i prologen til ,Faust*
den guddommelige kraft i naturen som

»das Werdende, das ewig wirkt und lebt*;

og i den gamle Fausts forvandling til en ung mand besyn-
ger han paa en maate hele tidsalderens opvaagnen til en
følelse av ny ungdom.

Da Alfred de Musset i en tungsindig stund hadde klaget
over, at verden er blit avfældig (i Rolla), svarte Lamartine
i forordet til en stor digtsamling (Les Premiéres Médita-
tions, 1834): ,Verden er ung. Vi lever i en av de store
fornyelsens tider . . .. Jeg ser intet tegn til træthet eller
alderdom . ... En guddommelig kjærlighet er den sjæl,
som bor i hele naturen.* Og vor egen Henrik Werge-
land trøstet sig i motgang med den samme store tanke (i
»Jødinden*):

Ung maa verden endnu være,
slegtens sagas lange lære

endnu kun dens vuggesange
og dens barndoms eventyr.

Hovedtanken i Wergelands store digt om ,Mennesket*

maa vel siges at være den, at den sjette og sidste skaper-

dag endnu ikke er forbi. Mennesket er endnu ikke skapt.

Den samme tanke bryter frem hos det nittende aarhun-

dredes største lyriske digterinde, Elizabeth Barrett

Browning i Aurora Leigh, hendes største digt (1856):
The six day Worker, working still in us,

Has called us freely to work on with Him
In high Companionship".

" , De seks arbeidsdages arbeider, som endnu arbeider i os, har
kaldt os til frit at arbeide videre med ham i høit kameratskap.*

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:29:54 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/brorskab/0120.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free