- Project Runeberg -  Brorskabets religion og den nye livs-videnskab : med en historisk belysning av darwinismen /
216

(1912) [MARC] Author: Christen Collin
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 7. Charles Darwins religion - II

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

216

vi neppe at gaa saa langt tilbake som til de gamle
ioniske filosofers »hylozoisme* eller tanke om et gud-
dommelig urstof, begavet med form-skapende potentialitet,
— en opfatning av materien som guddommelig, der blev
fornyet av Giordano Bruno og Bacon, og som kan
forfølges gjennem halvtredje aartusen fra Thales til John
Tyndall!

Vi behøver ikke at søke tilbake til Heraklits og
stoikernes tanke om en ,altid-levende*, ,kunstnerisk-
skapende* ild, paa én gang stof og kraft og bærer av en
guddommelig lov eller verdensvilje; eller til Anaxagoras’s
ordnende verdensfornuft og Aristoteles’s i naturen boende
form-kraft. Vi kan mindes, at en halvt platonisk-
aristotelisk, halvt stoisk opfatning blev fornyet (som før
berørt) i den senere korstog-tid gjennem Alanus fra
Lille’s mythe om den kunstnerisk form-givende dronning
Natur som ,Guds vikar* (Dei vicaria), arts-typernes
stor-segl-bevarer, som former det guddommelige arts-
præg i hvert slegtsled, — en tanke som vi gjenfinder
hos forfattere som Jean de Meung, Boccaccio og Chaucer,
og derefter hos Shakespeare og like til Shaftesbury og
hans elev Herder, til en viss grad endog hos Buffon
og Goethe". Nærsagt hele den gamle renæssanses,
likesom ny-renæssansens, kunst var besjælet av forestil-
lingen om naturen som en kunstnerisk skapende magt.
Shakespeare taler om ,den store skapende natur*, med
hvis kunst digtere og malere, ja endog gartnere (ifølge
» Vintereventyret*) søker at kappes.

En væsentlig græsk forestilling om det guddommelige
i naturen som en kunstnerisk formende magt har faktisk

I Alain de Lille’s to latinske digte, ,De Planctu Naturae* og
»Ånticlaudianus*, er trykt i 2. bind av Th. Wright’s ,Anglo-Latin
Satirical Poets of the Twelfth Century*. Fra Shaftesbury, i ,The
Moralists* (1709), blev tanken om naturen som Guds stedfortræ-
derinde (,Wise substitute of Providence, Impowered Creatress*)
overført til Herders ,Natur-Hymnus*. Og fra Herder til Goethe,

for hvem naturen er en altid skapende ,gudinde* (,Metamorphose
der Pflanzen* og andensteds).

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 20:29:54 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/brorskab/0236.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free