Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
216
ser i nordlig Retning gjennem de os hengivne Karatc
schziers··Land1), forbi den saakaldte Steen-Bro, hvor
vore første Vagtposter staae. Langs med begge Bred-
der lade de steile og høie, ubestigelige Klipper knap
Plads tilovers for en smal Stie, og til Flodbredden
føre paa begge Sider flere Bjergpas, som selv med
en svag Bestetning gjøre Overgangen næsten umulig,
endog for en overlegen Magt. — Omtrent 50 Ver-
ster fra Kamennoi-Most (Steen-Broen) træder Kuan
ved Fæstningen Chumara ind i en smilende Dal,
hvor den bliver noget bredere, og synes at udhvile
sig efter sin vilde Tummel. Efterat have optaget i
sit Skjød 4 Floder, Tiberdei, store og lille Selent-
schcik og Urup, antager den atter et muntrere Løb
og vender sig omtrent 100 Verster fra Chumara imod
Rordvestz ved Fæstningen Protschnoi-Okop — hvor
den for Tscherkesserne frygtelige General Saß som
en Om boer paa den høie Klippe, —- danner den
flere Øer, faaer 80 Verster længere borte ved Sta-
nitza’en Temischberg et aldeles vestligt Lod, og udgy-
der sig endeligen i det Asowste Hav. Naar man
paa. det nordvestlige Løb afscetter en Linie; som deler
den Vinkel, der dannes ved Flodens nordlige og vest-
lige Retning, i to lige Dele, og dernæst forlænger
denne Linie 50 Verster, erholder man noiagtigen det
l) Karatscheikerne boe vest for Elbrus og blevei
Aaret 1828 nndertvungne af General Emanuel. Paa
samme Tid afsendie Videnskabernes Akademie i Peters-
burg de Herrer Kupfer, Meyer og Menetries, for at slutte
sig til dette Tog og anstille naturvidenskabelige Undersø-
gelser, især over Elbrus, det høieste spunkt i Kaukasus.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>