Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I - 1. Regnet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
20
at han skulde si noe, men han lutet hodet og gikk
forbi dem uten et ord — en liten sti førte ned til
rideveien.
De så efter ham og sa: For en ulykke!
Han gikk hurtig nedover, våt til skinnet, med van-
net dryppende fra den store sombrero; hist og her
hvor det var cafetal, var veien strødd med hvit ned-
regnet kaffeblomst, og bananpalmene stod med yn-
kelige, knekkede bladvifter i solskinnet, men ban stan-
set ikke; han kastet ikke et blikk på de ødelagte
plantninger.
Noen kvinner stod i byttedørene og så ham komme
opover den brede veien gjennem rancheriaen, og de
stirret på ham med sørgmodige øine, for øinene hans
var røde, og han hadde søleskvetter på kinnene, og
ansiktet hans var blekt og herjet av gråten.
De sa hoderystende da han var gått dem forbi:
Han har grått. Så kom de helt frem i lyset, for selv
nu midt i ulykken var kvinnene nysgjerrige: — en
hvit hoppe og to muldyr stod opsalet utenfor huset,
mulaene bar donna Claras kofferter.
Men don Juanito hadde kan hende ventet nettop
dette. Han stanset et øieblikk da han så mulaene.
Så gikk han fort op mot huset. Det blev dammer
efter støvlene hans da han gikk over verandaen.
Han fant henne i kontoret, hun hadde ventet på
ham. Hun var reiseklædd.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
