Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I - 2. Canterburg - Min mor er en engel
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
42
til det. Hans smil var trist, for han hadde batt det
vondt så lenge, det kom likesom langt borte fra, og
det var altfor gammelt og vist for det unge ansiktet.
Han dukket plutselig op en dag på Monterosos
barberstue med en skopusserkasse i rem over skul-
deren. Idag overfaller ti små skopussere den støvete
fincero når han rir inn på plazaen i El Rosario,
men Canterburg åpnet geskjeften. Donna Carmelita
hadde vært den eneste i byen som bekymret sig om
sine sko. De var alltid blankpussede. Og hun hadde
en gang lest for gutten en fortelling om en president
i et fremmed land som begynte som skopusser. Idéen
hadde han fra henne. I begynnelsen gikk det ikke
godt. Han hørte mange nei og så mange avfeiende
håndbevegelser som svar på sine bønner. Men en
dag fikk don Herculano virkelig det innfall å la gut-
ten pusse fottøiet hans, og det var heldig for Canter-
burg, for ingen steder ser man op til sine store menn
som i Guatemalas småbyer.
El Rosario begynte å pusse sine støvler.
Det kan godt være at don Herculano kom til å
huske på at Canterburg ikke hadde noen mor, da
han lot gutten tjene de femten centavos den gangen,
og at han for en gangs skyld vilde unne sig behaget
ved å være barmhjertig. Og kan hende andre men-
nesker i byen, foruten forfengeligheten, følte det sam-
me når de satte sig i stolen hos Monteroso. Alle
vil jo forferdelig gjerne være barmhjertige, særlig
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
