Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I - 4. De tre fra «Artistenes By»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
90
Mannen sa: dette er patioet.
Og han viste dem et rum innenfor hvor små can-
delas hang og oste under taket. Kanskje var han
stolt av det han viste frem.
Han sa: Dette er spisesalen.
En mørkhudet sefiora med mange gulltenner stod
bak disken, og bleke piker og bleke posete menn satt
og spiste ved de små bordene.
De stod fortumlet og stirret. Man lo av dem inne
i salen. Kvinnene pekte på dem og skrek op. En
negerpike i rød kjole klappet i hendene og ropte:
— De er komedianter!
Men sefioraen bak disken bad benne tie.
Hun sa:
— De er geiter. De kommer nordfra.
De betalte for sig, de fikk en nøkkel og et lys, og
mannen viste dem et lite mørkt rum over patioet som
skulde være deres. Slik kom de til «La Esperanza»,
donna Elviras hotell ved torvet. Det var et stort,
mørkt hus på to etasjer, og det hadde værelser uten
lys. Donna Elvira eide det. Man sa i La Esperanza
at hun var rik, og man kalte henne «Tigeren» fordi
hun aldri lot noen skylde mer enn to quetzaler. Det
lå i det røde distrikt, hotellet. Skjøger og alfonser
bodde der, og de riktig forkomne.
Vennene kom kan hende fra en ussel by, en liten
flekke på ljanoen — men menneskene var frie der, og
ingen var riktig fattige uten indianerne som byen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
