Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I - 4. De tre fra «Artistenes By»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
106
Da var det han så ham. Noen unge menn hadde slått
sig ned ved et bord midt i lokalet, de drakk aguardi-
ente av store glass — og mellem de unge mennene satt
han. Vicente forstod det var ham. Nu og da ropte
de navnet hans. — Don Paco, ropte de.
Han satt og så på ham.
En liten fet mann med et herjet ansikt satt der
borte ved bordet. Klærne hans var filler, men han
hadde en tyrefekterlue på hodet, og under luen stakk
pisken frem. Han så latterlig ut; han var full, og de
posete kinnene hans glødet. De unge mennene lo hver
gang han sa noe.
— Vi tror dig! ropte de. Kom med mere!
Og don Paco fortalte.
— Engang, sa han og slo ut med bånden, var jeg
banderillero. De hadde ingen annen. Jeg mistet en
banderilla.
Han holdt glasset i en fet, poset hånd, og Vicente
så han skalv på hånden.
— Jeg tok to rosetter, ropte han begeistret. Jeg
forminsket avstanden med en yarda. Jeg satte roset-
tene i tyrens nakke. Ingen hadde gjort det før mig
i min hjemby.
De unge mennene lo.
En av dem sa:
— Don Paco. Ikke sant. Du gjør det om igjen?
Don Paco drakk. Han nikket.
— Jeg gjør det om igjen, sa han.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
