Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I - 4. De tre fra «Artistenes By»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
123
kom til don Evelios hus, og de fant en gammel, still-
ferdig mann som ikke snakket meget og som når
han sa noe, fortalte alt som det var. Det hadde gått
ham ille ute i verden, sa don Paco, det stod ikke til
å nekte.
Kanskje var det dette som fikk dem til å se mil-
dere på ham, og som overrasket tyrefekteren. De
hadde mottatt ham vennlig, de innbød ham til sine
hjem, og når han gikk over plazaen, sa småguttene:
Det er don Paco. — I hele to dager var han stille
av sig og gikk omkring i husene og snakket bare om
hvor glad han var over å være kommet hjem igjen,
og over at han ennu en gang skulde sove i en stue
med siv på gulvet.
Men dette varte også bare i to dager.
Da det nu gikk så godt, blev det vel for meget for
ham, han fikk litt mot igjen og begynte å berette
et og annet. Han tok til å ymte om at det slett ikke
alltid hadde vært bare elendighet i disse årene ute
i verden — han hadde hatt sine seire, — og da han
blev full og glad på cantinaen en kveld, blev seirene
nokså mange. Og efter hvert glemte han sine gode
forsetter.
Da fire dager var gått, var hele byen forarget over
hans historier, for hver og en forstod at han løi for-
ferdelig.
— Hvad tror han vi er? sa folkene i San Gero-
nimo.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
