Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I - 4. De tre fra «Artistenes By»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
125
— Det er en av skrønene hans. Han kan ikke
bare sig.
Don Paco måtte gå til adskillige og bedyre mange
ganger at han talte sannhet, før han fikk de
nødvendige med. Don Jaime og tre andre fulgte
ham.
De bragte en båre, og de avtalte å leie en kjerre i
en av byene om det skulde bli nødvendig. Men da
de var vel ute av puebloet, var selv don Jaime ikke
sikker mere. Han fryktet vel at han hadde gjort en
dumhet, og han sa flere ganger at det vilde gå tyre-
fekteren ille hvis han løi for dem.
Det var en ubeldig reise.
I to netter red de på opbløtte veier, og tidlig om
morgenen den annen dag nådde de frem til hytten
ved veien. Mennene ventet utenfor muren mens don
Paco gikk inn for å tale med den syke. Men alle-
rede før han kom til døren og så at sengen var tom,
forstod han hvad som måtte være hendt, for indioen
trådte ut av et skur bak huset og vinket da han så
ham, og løftet armene og korset sig.
Så kom han til og fortalte.
Don Vicente var død. Den natten tyrefekteren
reiste. Indioen hadde laget en kiste av cedertre, og
han hadde båret kisten på sin rygg til nærmeste pue-
blo innen atten timer, som loven bød. Den døde var
begravet, sa han, som hvit mann, i muren på Co-
lomba kirkegård. Han hadde betalt for begravelsen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
