Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I - 4. De tre fra «Artistenes By»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
127
— De er borte — — —
De forstod at han hadde narret dem, og de øste
en flom av skjellsord ut over ham. Men han stod
der fremdeles, forstyrret og underlig i ansiktet, og
forklarte intet — rystet bare på hodet og mumlet
og gjentok det: De var borte — — —
De raste fra sig, de kalte ham løgnhals og kvinne,
og sønn av en teve, for de visste at latteren vilde
runge hjertelig på plazaen når de kom tilbake.
Don Jaime sa: Du fortjente å etes av Zopiloter.
Men hele tiden puslet tyrefekteren videre med sa-
len på muldyret sitt; og rar så han ut, som om skjells-
ordene og forbannelsene ikke angikk ham noe videre.
Så reiste mennene.
Tiden var knapp, og de reiste hurtig, for høitiden
nærmet sig, med corridaen og den dag da man
bærer en utstoppet Judas omkring i gatene og bren-
ner ham på torvet, og da ingen mann må bli sett
ridende. De nådde hjem før festen.
Men don Paco måtte dra omsorg for Vicentes mul-
dyr og blev en del efter på veien.
VIII
Og byen moret sig, og spottordene var mange på
plazaen over don Jaime og hans feller.
— Hvor er kunstverkene? ropte de da han kom
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
