Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - I - 4. De tre fra «Artistenes By»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
130
satt i skyggen, for aldri hadde det vel stått en latter-
ligere tyrefekter på deres arena. Han måtte ha fun-
net en gammel brodert silkejakke i don Evelios hus,
for den bar han, men trøien var så for trang til ham,
han hadde møie med å bevege armene. Og der han
gikk, vippet piskens sløife over den lave kraven som
på en riktig matador. De lo ennu da han stanset
op ute på sandet og stod og ventet med den røde
og grønne capa i hånden.
Så tidde de, for tyren blev nettop sloppet inn.
Don Eusebio hadde skjenket den, og den var et
stort dyr, blank og svart og skinnende med vakkert
svungne horn, og den var av det farlige slaget som
tverrstanser når den kommer ut i solen, og som
straks begynner å grave 1 sandet.
Den grov og murret og senket hodet.
Og don Paco stod foran den, langt fremme på
den cirkelrunde plassen — en liten komisk tyksak
som ikke hadde likhet med en tyrefekter. Han
svinget nok capaen, men han stod med krumme knær
som om han helst vilde snu og flykte, og det var
synlig for alle som satt omkring at han var meget
redd.
De ropte til ham fra skyggen.
Da rettet han sig, og capaens røde side foldet sig
ut mot tyren.
Men først da den sprang, og de så ham stå med
den røde duken bredd over brystet, forstod de hvad
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
