Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - II - 5. Nei men Moses!
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
142
nen hennes var der, First og et par andre. De
danset i den innerste stuen. Det stod pjolterglass
på bordene, og det var hauger av cigarettstumper I
askebegrene. First var den eneste jeg kunde noe
med av disse menneskene.
Ragna vilde gi mig pjolter.
— Kaffe, takk, sa jeg. Nyrelåk.
Det gikk et kvarter. Jeg ventet. Jeg spurte efter
Laura. De svarte så underfundig at jeg fikk bange
anelser. Det lot til at de ventet flere enn henne.
Jeg snakket litt med First og fikk Moses til å legge sig.
Vi danset. Jens leste et av sine nyeste dikt. Det
gjør han alltid.
— Dere merket anslaget, sa han, «og om vemod
i et hjerte hvor der intet foregår».
Joda, alle sammen hadde merket anslaget. Og så
leste Jens videre. Mange, mange vers. Hauger av
ord. Da det blev en pause sa Ragna at hun nød
det. Det er kjedelig å sitte og høre på slikt når en
vet at den som sier det ikke skjønner et kvekk, og
særlig når en er ute av stemning fra før av. Det
var Ragna som engang i gamle dager sa at huset lå
med fadesen mot gaten.
Jens vilde lese et dikt til, men det hadde de andre
hørt før.
— Det er der hvor du raver i drøm forbi i slutten
av hvert vers, sa Ragna.
— Jaså, har jeg lest det, sa Jens.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
