Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
10
venner, hjemme og i utlandet? Nærsagt hvor han kom i
Norge — ja endog i Danmark og Sverige —, kunde han ta
ind hos en trofast ven som gjest. Og hvor han kom, blev
der fest, trods fiender og forkjætrere. Neppe nogen anden
nordisk forfatter har som han været folkedigter i alle Nor»
dens lande. Hans overskud av livslyst gjorde at han overalt
hvor han kom hen, følte sig i sit element, blev medborger
med det hele folk, medmenneske med de enkelte som han
traf, deltager i deres skjæbne, villig til at ta aktier i deres
fremtid, vaage for dem en indsats av sin energi. Han var
en patriark, en født stammehøvding, for hvem det ikke
var en byrde, men et avløp av overflødig kraft at følge
en vrimmel av de mest forskjellige mennesker med sin
omsorg, sin indblanding, sin uimotstaaelige trang til at
bistaa, i breve uten tal, hvori han kunde spøke uvorrent
og kritisere, men ogsaa som ingen anden kjærtegne gjen»
nem ord.
En menneskeelsker som faa var denne stridens mand,
og en elsker av hele vor jord, med al dens levende be*
sætning. Hvor var ikke han, den heftige og stundom hen*
synsløse, nænsom overfor dyrene, hvor elsket han ikke
«Blakken», sin første lekekamerat, og siden Aulestad*
hestene, «Abraham», «Isak» og «Jakob» eller «Spelle»!
Hvor hensynsfuld kunde han ikke være mot hunde, hvor
omsorgsfuld for tertiterne, som flk mat om vinteren utenfor
hans vindu. Hvor kjæmpet han ikke, sammen med sin
gode hustru, for hestenes sak, mot sulteforing og pryl!
Han var menneskekjær og dyrevenlig som faa. Men
han var ogsaa en kritisk, «opstanasig» og stridbar natur,
som især i yngre dager ofte støtte folk ved sin altfor
aapne likefremhet og sit myndige frisprog. Han var im»
pulsiv og letbevægelig, stundom tung paa haanden, naar
han slog til. Men ogsaa let forsonlig og ridderlig i sin
trang til at vurdere motstanderes store sider. «Der maa
nogen begynde med at tilgi», er et av hans digtnings hvite,
bevingede ord.
At en saa straalende livsglad og vennesæl mand, en saa
overdaadig begavet og dertil velvillig og hjælpsom natur
som Bjørnson kunde reise saa mange og voldsomme
storme imot sig, og at han gjennem sit hele liv har været
omstridt, — umulig er dette at forstaa naar man ikke
erindrer, at han gjennem et halvt hundred aar eller mere
har været, herhjemme som i utlandet, de tilsidesattes
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>