- Project Runeberg -  Bjørnstjerne Bjørnson. Hans Barndom og Ungdom / Anden, gennemsete og forøkede Utgave Anden Del 1923 /
145

(1907) [MARC] Author: Christen Collin
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

145

Bjørnson senere uttalt, i mindetalen paa hans grav i 1880:
«Jeg husker ham helst i de store bergenske syttende«mai
festtog; ti han var et festtog, han alene, majestætisk, for«
tryllende, som han gik der, saaledes at bare en haandbe«
vægelse, et blik overgjød den med feststemning, som fik
det». Og Bjørnson selv, ved Ole Bulls side i det store
folketog, som allerede klokken otte om morgenen
samledes paa torvet, eller oppe paa talerstolen paa Engen,
hvorfra han holdt festtalen for dagen, — eller senere ut
paa formiddagen ved en konsert i teatret, hvor han lot
strø ut over forsamlingens hoder sin nye fædrelandssang
«Vi nordmænd vil synge for Norge en sang», — det maa
for mange ha været, som om en ny Henrik Wergeland
var opstaat iblandt dem, — en Wergeland «endrborinn»,
som de gamle nordmænd vilde sagt. Av Bjørnsons tale
paa Engen, hans første offentlige festtale, findes der intet
referat. Men fire av den tids opvakte bergenske skolegut«
ter har bevart en erindring om denne mai*dag. Dr. Klaus
Hanssen uttalte firti aar senere, ved flagfesten i Bergen i
1899: «Jeg mindes endnu talen og mindes, med hvilken
magt den betog alle sind. Vi gutter i fremslængsaarene
dengang blev mest ræd for at rope hurra, for det ansvar,
han hadde lagt paa os, naar vi feiret denne dag. Og det
ansvar, Bjørnson dengang la ind i vore sind, det har fulgt
os siden livet fremover . . . Den dag blev som en ind«
vielse til en ny tid for mange, ja for hele livet her i vor
by». — «Jeg synes endnu, jeg ser ham», fortæller maleren
C. M. Ross. «Som en solgud stod han der og lyste med
sit blonde hode høit løftet, og hans tale runget ut over
den tryllebundne mængde. Der var stilt som i en kirke,
ja meget stillere .... Jeg hadde med min mor i kjøl«
vandet (fru Ross hadde kort før til sin søn uttalt sin ær«
grelse over de unge pikers overvættes begeistring for
Bjørnson) krydset mig gjennem folkestimmelen og faat en
plads like under talerstolen. Saadant hadde vi aldrig hørt.
Jeg var saa optat, at jeg glemte mor. Hvad skildrer saa
min forbauselse, da jeg vender mig mot hende for at med«
dele hende noget av min overstrømmende begeistring og
ser mor — min gamle, adstadige mor — med tindrende
øine svinge sit lommetørklæde og vifte omkap med os
alle1». Forhenværende stortingspræsident og statsminister

1 «Samtiden»s Bjørnson«hefte, december 1902.

10 — Collin: Bjørnson. II.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 18:26:55 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ccbjornson/2-1923/0155.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free