Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Men snart fører hun mig- ut i hovedgaten, som hun kaller det.
Den er ganske riktig bredere, men fra husene er der bygget ut
skråtak som fyller halve gaten på hver side. Der sitter hand
verkere og kjøpmenn og holder butikk eller verksted. Ingen disk,
ingen dør, ’bare diette åpne skråtak. Gulvet er dekket av matter
eller tepper hvor kundene kan sitte med benene i kors og avgjøre
sine forretninger. Vi stopper og ser litt på en skredder som
holder verksted med en stor tråsymaskin. En kunde er i «bu
tikken.» og blir tatt høitideljg mål av.. Da dette er vel unda setter
begge sig på teppet på jorden og drikker te på god forretning..
Kunden gir sig god tid og blir sittende for å se hvordan skred
deren gjør forberedelser til å sy den bestilte khalat. Det er en
enkel frak, som en slags slobrok og med armer som er så lange
at de går ned på fingertuppene. De syes gjerne av en slags
silke i brede sterkt farvede striper. Når jeg sier «en slags silke»
så er det fordi jeg aldri klarte å begripe hvilket stoff man såtte
til silken for å gjøre den sterkere, mere motstandsdyktig for sol.
og slit, og billigere. I den gamle tid var der også klasseforskjell
i khalaten. De rike fikk laget sin av tykk ren silke og de fattige
av bomull. Nu ser man aldri noen bomullskhalat mer.- Under
khalaten bæres en bomullsbukse som rekker ned på anklene, i den
kjølige årstid også skjorte. Strømper brukes ikke, men et slags
tøfler, makso. Hodebedekningen er en liten brodert kalott, den
berømte tibuteka som nu er blitt moteplagg over hele Sovjet
unionen om sommeren. De gamle centralasiatere bruker dessuten
turban som slynges 40 ganger om hodet for å være i overensstem
melse med religionens hellige bud.
Men det mest eiendommelige er ikke mennenes kledesdrakt.
Det er de kvinner vi møter som virker så fantastisk asiatisk på
en fremmed. Asiatisk er her brukt i gammel betydning. Kvinne
drakten begynner ganske enkelt med skjorte og trange benklær
ned til anklene og over det en khalat, akkurat som mannens drakt.
Men så snart hun skal utenfor sin itsjkari må hun ta på sig
en tsjamvan, som er et tett slør vevet av hestetagl. Det er tre
kvart meter langt slik at det går fra issen og ned på maven. Når
hun har tatt sløret på, henger hun en fotsid kappe, parandsja
over hodet. Parandsjaen er uten æremr, men et rudiment av
noe som engang har vært ærmer er sydd sammen på ryggen.
Parandsjaen holder hun seiv sammen med hendene foran på brystet.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
