Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
57
Da forestillingen er slutt følger jeg med strømmen som går inn
mot byen igjen. Det var en dumhet, for folkemassen spres hurtig
i de forskjellige gater, og den handfull som jeg tilslutt følger efter
er øiensynlig ikke på vei tilbake til basaren. Min stedsans hjel
per mig ikke meget, den bare konstaterer at jeg er i fullstendig
villrede med hvor jeg befinner mig. Men så opdager jeg en
russer foran mig og skrifter op på siden av ham. Han er blond
og går i russisk bluse. Da jeg spør ham om veien, svarer han
med å stille allehande spørsmål om mine personalia og hvorfor
jeg er her. Men da det er besørget blir han ivrig:
Bli med, sier han. Jeg skal vise Dem noe som har inter
esse’.
Tamerlan, spør jeg forsiktig.
— Nei, nei, vår nye lærindustri.
Jeg priser mig lykkelig. Atter et fornuftig menneske som
begriper at man ikke har reist til Samarkand for å gå på. folke
museum.
Mens vi går fortefler han mig at tilberedningen av lær er
et urgammelt handverk i Samarkand. Det blev drevet av små
håndverksmestre og i gamle dager brukte man slaver til arbeidet.
Efter revolusjonen forsøkte man å slutte de enkelte håndverks
mestre sammen i kollektiv verkstedsdrift. Dette var nu på det
nærmeste gjennemført og man var i full gang med å reise store
moderne lærfabrikker hvor kollektivene skulde rykke inn og danne
grunnstammen for den nye socialistiske bedrift.
Ute på en skrent ned mot elven Seravsjan møtte vi først en
ulidelig stank, deretter noen åpne skur og mellem dem steg det
røk op av jorden som om vi var komniet inn på vulkansk område.
Det viser sig at røken stammer fra store jerngryter som er
gravet ned i jorden. Nede i skrenten ligger åpninger til små
tuneller som fører inn under grytene. Det er fyrgangene. De
rå huder legges ned i grytene og befries for hår og kjøttrester.
Efter en tids forløp tas de op og henges over stolper som står
skrått op av jorden. En mann stiller sig skrevs over stolpen
og skraper skinnene rene med en kniv som har handtak på hver
side. Efter denne barbering puttes de ned i andre gryter for
å garves eller barkes eller hvad det nu heter. Så kommer en
ny omgang med kniven og etterpå blir de banket med en klubbe.
Det er 18 tidligere håndverksmestre og arbeidere som har slått
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
