- Project Runeberg -  Centralasia under sovjetstjernen : reiser i ukjente republikker /
67

(1934) [MARC] Author: Otto Luihn - Tema: Russia
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

67
Det vrimler av inntrykk fra det
gamle Måndag,
En natt kan forandre meget. Både fødsler og- død har en
forkjærlighet for natten. Av og til kan man passere grenser
mens man sover og være i et nytt land neste morgen. Jeg regner
ikke her med de almindelige geografiske grenser. Mange av dem
er slik at man overskrider grensen og allikevel føler sig i det
samme land som man kom fra. Men denne natt på toget hadde
virkelig bragt oss over en grense til noe nytt. Vi slår våre øine
op og finner at landskapet er helt forandret. Toget kjører frem
over en helt flat bunn i en veldig gryte. I nord og øst er fjell
med skinnende hvit sne på toppen, og ned fra dem kommer åser,
som legger sig på langs og glir over til et skrå teppe av plastiske
trekanter og firekanter som tilslutt plutselig går til ro på sletten.
Det er en asiatisk variasjon av panoramaet ved Balholm med sin
fantastiske overgang fra frodig vegetasjon til vilt isklædt høi
f jell. Men dimensjonene er større her og dette kubistiske mellem
parti gjør det til et nytt landskap for en nordboer. Og istedenfor
den blå fjord er den umåtelige flate grønne slette.
Vi føler oss opkvikket av disse omgivelser. Seiv om den evige
sne befinner sig i en høide av over 4000 meter, gir den følelsen
av at luften er friskere. ’ ’
Og så er vi plutselig fremme. En jernbanestasjon. Og et
stort terreng fullt av jernbanevogner som står og venter på tur
til å lastes av. Fra Tasjkent og hit har vi reist i en stor cirkel.
Hadde jernbanelinjen fortsatt rett i nord gjennem de 4000 meter
høie fjell, vilde vi i løpet av en dag være tilbake i Tasjkent.
Men den veldige tunnelbane som skal slutte cirkelen står ennu
bare på papiret. Det er allikevel et av den første femårsplans
mange små vidundere at jernbanen er kommet så langt som hit.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 18:28:41 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/centasia/0073.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free