Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
at både menn og kvinner dekker den nederste del av ansiktet
når de møter noen. Det er delvis en gammel religiøs sedvane
at man skal tildekke munn og nese for at ens egne onde ånder
ikke skal skade den man møter, og at den fremmedes onde ånder
ikke skal trenge inn i en seiv. Men det er også en praktisk
foranstaltning for å beskytte sig mot det støv som hvirvles op
ved ferden på de gamle veier.
Det er kanskje merkelig at vi hurtig venner oss til de heit
fremmedartede forhold her nede. Det kommer av at vi kjenner
meget av det på forhand. Bøker, fotografier og film forteller
om allehande rare dyr og om folkeslag fra alle Jordens egne.
Har man sett kameler i dyrehaver blir det ikke noen stor sen
sasjon å se dem som et naturlig ledd i gatebilledet. Men den
tadsjikiske befolkning som ikke har hatt bøker, fotografier og
film, hvordan har den opfattet den moderne teknikk? Vi spør
Godsjibajev.
Helt inntil 1921 kjente befolkningen ikke andre hjelpe
midler enn kamelen, eslet og hesten. Men det året kom den
første flyvemaskin til Dosjambe med representanter for sovjettet
i Tasjkent. Flyvemaskinen vakte selvfølgelig en umåtelig opsikt
hos befolkningen, men det var hverken sensasjon eller panikk
å merke. Alle kjente jo det gamle eventyr eller folkesagn om
kjempefuglen Rokk, som var så sterk at man kunde sette sig
overskrevs på den og bli fraktet over berg og dal med en svim
lende fart. Det var derfor bare naturlig at der steg mennesker
ut av fuglen. Naturligvis hadde man dannet sig et noe ander
ledes billede av fuglen Kokk, men annet enn en kjempefugi
kunde selvfølgelig ikke komme gjennem luften med mennesker.
De -måtte jo tro sine egne øine. Og noen mulighet for å opfatte
det tekniske fenomen, flyvemaskinen, hadde de ikke. En tid efter
hadde man fått lagt ut bensindepær, så den første automobil
kunde forsere de øde og uveisomme strekninger fra Samarkand
og hit. Bilen blev også tatt imot med en viss orientalsk ro.
Hadde ikke Emiren av Bukhara hatt praktfullt utstyrte krigs
elefanter? Da var det ikke noe merkelig at Lenin, som skulde
være sterkere enn Emiren, hadde ennu rarere dyr. Når bilen
kjørte op i en landsby kom befolkningen med vann og høi og la
foran den. Skikken var at man skal ta sig av de besøkendes
dyr på denne måte.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
