Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
94
med Lilleasias oljefelter. Og når dette var bragt i havn vilde
både Afganistan og Persia forstå at de ikke lenger kunde eksi
stere som stater i skyggen av den engelske makt. De vilde være
mottagelig for engelske diplomaters og engelske troppers venn
skapelige overtalelser om å gi sig inn under den engelske over
høihet. I England skulde de finne den kloke og opriktige venn
som påtok sig bryderiet med .å bestemme alt for disse’ land.
Sommeren 1917 treffer vi da først og fremst den engelske
kaptein Eeginald Tig-Jones her nede. Det var ham som ledet
henrettelsen av folkekommisærene i Baku. Vi husker det fra vårt
besøk der under kapitlet S. S. S. R. i første bok. Nu optrer han
i Tasjkent, hvor han lar henrette 14 arbeidere som er sovjet
tillitsmenn, og han arbeider sammen med russiske hvitegardister
og usbekiske røverbander, efter som det passer ham. Dokumentene
forteller videre at en offisiell britisk militærekspedisjon inntreffer
i Tasjkent 17. august 1918. De kommer fra India, men har tatt
veien gjennem det østlige av Kina. Den engelske konsul i Kasjgar
utruster karavaner med våben. Den engelske general Malson lig
ger i Persia med tropper fra India og Skotland for å rykke inn
i Turkmenistan, understøtte den mensjevikiske regjering der og*
oprette et engelsk militærdiktatur.
Jeg vil med engang besvare to spørsmål, to innvendinger man
vil gjøre overfor denne fremstilling. Først vil man kanskje mene
at det ikke har noen betydning om en engelsk kaptein reiser om
kring hernede. Seiv om han heter Eeginald Tig-Jones, Til det
vil jeg svare, at den samme herr Jones til sine tider opererte
med troppestyrker på over 30 000 mann, hvilket er overordentlig
betydningsfulle troppemengder i disse egne under de politiske for
hold som rådet efter tsarismens sammenbrudd. For det annet
kan man innvende at England på ingen måte har tilkjennegitt
at de aktet å sette sig fast i disse egne. Og det er helt riktig.
England har aldri huset slike stygge tanker som å sette sig fast
noe sted. England aktet utelukkende og edelmodig å beskytte
disse landsdeler mot bolsjevikenes grusomheter. Og de måtte
dessuten beskytte India mot invasjon fra de tyske barbarer! Vi
husker at efter freden ved Brest Litovsk hadde tropper
rykket inn i Ukraina. Og da opstod den fare, forsikre! englen
derne, at de tyske tropper kunde rykke tvers i gjennem det syd
lige Russland, med vaiende faner og klingende spill gjennemskride
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
