Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
104
Maksum (Tadsjikistans nuværende president). Enver Pasja grep
imidlertid inn, fikk utsatt henrettelsen av Maksum og forsøkte
å vinne ham for sig- ved å sette ham i frihet efter 33 dagers
fengelsophold. Der er all grunn til å tro at Ibrahim aldri har
kunnet tilgi Enver Pasja denne lettsindige omgang med menne
skeliv. Da Ibrahim Bek neste gang traff sammen med Maksum,.
viste han iallfall ingen glede over gjensynet. Tvertimot stod han.
der med bundne hender foran sovjetrepublikkens president. I en
slik situasjon var det en mager trost at Enver Pasjas intrigespill
forlengst var bragt til ophør av en rød kule ved Bolsjan.
Emiren har det ikke godt i denne sin Dosjambe-tid. Eng
lendernes forsikringer om at bolsjevikenes herredømme snart bry
ter sammen, lyder nok som liflig musikk i hans øren, men de
stemmer ikke ganske overens med begivenhetenes utvikling. Tad
sjikerne synes tvertimot å bli mer og mer betatt av bolsjevismens
ideer. Og da Emiren har store diplomatiske anlegg, finner han
ingen grunn til å dø på sin post, men skaffer sig en bakdør til
en fortsatt behagelig eksistens. Han plyndrer landet for alt av
verdi og sender det til Afganistan for å ha det i sikkerhet.
På et år skrapet han sammen for vel 3 millioner gullrubler
og sendte det over grensen sammen med de skatter han hadde
reddet med sig fra Bukhara. Da de oprørske tadsjiker den 24.
februar 1922 endelig kunde rykke inn i Dosjambe, var Emiren
allerede langt på vei til Afganistan. Siden da har han bodd i
Kabul og deltar i det politiske intrigespill ikke bare i
men også. med håb om at det skal bli alvor av det lenge lovede
bolsjevikiske sammenbrudd.
Men fordi om Emiren flyktet, så holdt Ibrahim Bek stand.
Han trakk sig tilbake over elven Kafernigan. Navnet betyr di
rekte oversat: Floden hvor de vantro drukner. Og da Ibrahim
var en troende, følte han sig temmelig sikker på at de vantro
oprørere ikke vilde komme over denne elv. Han slo sig ned i
Koktasj, som- betyr «Den grønne sten», utropte sig til Emirens
representant, høvding over alle tropper, og fordret übetinget un
derkastelse av befolkningen.
Mens Bukhara utvikler sig til sovjetrepublikk, forener sig med
distriktene omkring Tasjkent og i 1924 melder sig inn i Sovjet
unionen som Usbekistan S. S. P
., gjennemlever Tadsjikistan en
meget beveget krigsperiode. Ibrahim Bek kjemper for å beholde
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
