Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
113
De røde stokkers fest.
De siste reiseforberedelser er ferdige. Doktoren forsyner oss
med kinin mot malaria og et passende reiseapotek. Vi ruller
sammen soveposen av tynt lerret, legger moskitosløret ved si
den av den, lemper vekk mest mulig tøi for å få plass til film
og skrivemaskin og bestiger den store lastebil, som er leiet for
vår ekspedisjon. En almindelig bil vilde ikke rumme oss og vår
bagasja og dessuten kunde vi i nødsfall overnatte i lastebilen,
hvis vi ikke traff passende kvarter eller leirplass. Lastebilen er
utstyrt med benker, men i tåpelig uforstand avslo vi det lerrets
tak som man rådet oss til å sette op. Vi skulde bare reise tidlig
om morgenen, og behøvet ikke noen beskyttelse mot middags
heten. Derimot spurte vi om det ikke var sikrest å ta med
oss våben for det tilfelle at vi skulde bile rett inn i Ibrahim
Beks tropper. Tadsjikerne smilte litt og svarte, at for det første
holdt ikke Ibrahim Bek og hans folk til på steder hvor bilen
kunde komme frem. Og hvis vi allikevel skulde treffe på dem,
vilde det være best for oss, om vi ikke hadde våben. Men en
av deltagerne bøiet sig ikke for dette resonnement og møtte op
med elegant revolvertaske ved hoften. Første kvelden da han
spente revolverbeltet av sig, syntes han det kjentes svært lett
ut og fant revolvertasken tom. Tadsjikerne er kloke mennesker.
Vår chauffør var tadsjik. Det er knapt to år siden han så
en bil for første gang, men nu tøiler han den 21/2 tonns lastebil
med samme sikkerhet som han før hadde tumlet sin hest.
Så suser vi avgarde gjennem Stalinabads gater og utover en
ny brolagt landevei. En halv time gikk det slik übekymret av
trafikkreglers fartmaksimum. Så var det stopp. Vi var kommet
til «elven som drukner alle vantro». Foreløbig hadde den nøiet
sig med å ta bræn, den nye bro av stort tømmer som var
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
