Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
122
:gjort og hevder at det bare er et snedig- påskudd fra mannen
som vil bli kvitt dem og få sig en yngre og penere kone. En
og annen kan vel også tenke at det er greit og riktig med kvin
nens frigjørelse og likestilling, men hans kone er ikke slik at
det passer for henne. Men hun på talerstolen gir dem et lite
sannhetsord å tenke på og da hun slutter med ropet: Jasjason
khotonlar osådleri (Leve kvinnens frigjørelse) får hun et spesielt
begeistret hurra. Et par av de utenlandske gjester snakker også,
bringer en hilsen og trekker en liten sammenligning mellem bøn
dene i dette land og i de kapitalistiske land.
Så klinger Internasjonalens toner ut over sletten og fortaper
sig langt oppe i de grønne fjell. Men møtet er ikke slutt. Der
utdeles belønninger for heltemodig optreden under frihetskam
pene. Mange får lommeur med en innskrift gravert på lokket.
En sorthåret kvinne med et spebarn på armen får også ur. Har
hun kjempet med? Ja, men ikke med riflen i den åpne kamp.
Hun tok fatt i sin hjembygd, drev en iherdig agitasjon blandt
mannfolkene, at de måtte ta sig sammen og gå mot basmatsjene.
Hun stillet sig i spissen for organiseringen av en avdeling som
deltok med megen heder i kampen. Og nu sier krigerne at det
er hun som skal ha belønningen, for det er hun som fortjener
den. Og hun får sitt ur og et mektig hurra, et mangfoldig hurra,
foregangskvinne fra fjellene. Litt stolt og litt blyg smiler hun
da regjeringssjefen rekker henne belønningen. Så setter hun sig
-ned og gir sitt barn bryst. Selvfølgelig og naturlig. Midt for
øinene av 4000 mannfolk. Jeg trekker en rask liten sammen
ligning med en tilsvarende situasjon i stor offisiell mannfolk
forsamling i Norge, og tenker på de fjes regjeringens medlem
mer vilde sette op, hvis de for sine føtter hadde en diegivende
kvinne. Og jeg vet hvilke bemerkninger der vilde blitt hvisket
og tisket blandt de høit kultiverte mannfolk i forsamlingen. Men
her er naturlige ting selvfølgelige og uten tåpelige kunster, Jeg
ser på denne scene og atter gripes jeg av denne heftige glede
over den sterke og ufordervede kraft hos disse folk. Det er som
om 1000 års undertrykkelse og mørke har lagret op veldige na
turlige krefter, som nu springer frem i dagen. Hele folket har
kastet orientens sorte slør og vender sitt sunde friske ansikt
mot lyset og all verden.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
