Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
125
Gasa gajmogarkuardi
Gasa jak bor nadadi
Bosa voi Abdula dsjon
Abdula dsjoni
Hvordan kom De med i den socialistiske bevegelse? Det er
et spørsmål til Hagnasar, den gamle viking.
Det er ikke godt å si det bestemt. Jeg arbeidet her i eg
nen som landarbeider og vi visste ikke noe om revolusjonen i
Eussland før Emiren av Bukhara kom til Dosjambe i 1920. Da
blev det fortalt at han var fordrevet av en mann som het Lenin.
En stor feltherre skulde denne Lenin være. Soldatene hans blev
kalt bolsjeviker. De var kristne og derfor ennu mere blodtørstige
enn Emirens soldater. Og da måtte de være grusomme så vi
ikke kunde tenke oss det, for vi visste av erfaring at Emiren
og hans folk for frem med all den redsel som kunde tenkes hvis
de møtte motstand. De sa seiv at vi måtte være glad for at
vi slapp så billig når de bare røvet vårt kveg og våre kvinner
-og hvad de ellers fant av verdisaker. De som allikevel ikke var
glad over å slippe så lett, blev hugget ned. For Emiren førte
den hellige krig mot den kristne Lenin, og de som ikke vilde gi
sitt kveg til Emiren og kjempe på hans side trodde ikke på
Muhamed og hadde derfor ingen rett til å leve. Men vi fikk
reddet oss op i fjellene med restene av vårt kveg og våre red
skaper. Der pløiet vi fjellskråningene og sådde vårt korn. Men
det kunde hende at Emirens bander fant oss der oppe i fjellet og
krevet korn og kveg i skatt av oss. Det var et liv i stadig kamp
og slit og vi blev ennu fattigere enn før. Vi fikk bare høre nytt
når vi måtte ned til nærmeste landsby for å bytte vekk kjøtt
og skinn med levnetsmidler og ammunisjon. Der hørte vi at
Lenin og hans kristne hunde hadde fordrevet Emiren fra Dosjambe
og at han hadde mattet flykte over til Afganistan. Han hadde
tatt med sig alt det bytte som var samlet inn for å føre den
hellige krig. Da blev vi ennu forsiktigere. Det var som å begi
sig døden ivold å gå ned til en landsby hvor der var bolsjeviker.
Hvad tenkte dere egentlig i denne situasjon?
Hvad skulde vi vel tenke? Vi var fortvilet. I lavlandet
var bolsjevikene herre, og hvor ikke de var herjet basmatsjene
som fortalte at nu var det dem som førte den hellige krig videre
og de forlangte derfor at vi skulde gi dem resten av vår eiendom
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
