Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
127
Nu er landet vårt. Det har vært en stri tørn, men det har gått
godt.
Den gamle viking drikker ut sin bolle koktsjai og stryker sig
over skjegget, mens vi noterer de siste setninger for å få alt
med. Det er ikke så liketil å sitte på jorden med bena i kors,,
notisboken hvilende på det ene kne og skulde manøvrere slik at
lyset fra lampen kommer på papiret, så vi iahfall kan se hvor
blyanten plaserer de merkelige tegn og snirkler som vi senere
skal gjenkjenne som bokstaver og ord.
Da ler Godsjibajev, den skøier: Han har ikke fortalt alt.
Han har ikke sagt at det er ham som var lederen for de 5 som
drog ned til lavlandet.
Da reiser vi oss. Uten avtale reiser vi oss og hylder den
gamle landarbeider ved å synge en meget internasjonal Inter
nasjonal til hans ære.
Ennu en tid fortsetter dette nattmåltid på gaten i Koktasj.
Kanskje vilde det vært mere romantisk for leseren om vi hadde
laget leirbål og slått op telter utenfor byen, og delt oss op i
vakter som skulde skyte varselskudd når Ibrahim Bek og hans
bander nærmet sig. Men vi søker ikke romantikk, vi søker
kjensgjerningene. Hvorfor skal man tenne bål når man har
petroleumslampe? Myggen biter like iltert ved lampelys. Hvor
for skal man slå op telt når man kan ligge på flatseng i en
ny kooperativ bygning? Vi er trette og vilde allikevel ha sovnet
på vakten. De 1000 «røde stokker» vil forsvare oss bedre mot
Ibrahim Beks overfall enn noen av oss, seiv om vi vifter aldri så
modig med ekspedisjonens tomme revolvertaske. Vi tørner der
for inn og har ikke stort bryderi med å finne oss tilrette.
Tepper er lagt utover gulvet og vi kan legge oss hvor vi vil.
Av med de knehøie ørkenstøvler av lerret, av med de tynne
strømper, en pute under hodet, ingenting over sig. Det er det
hele, men det er også nok. Og da vi er civiliserte mennesker
i et civilisert land er der ingen som legger merke til at også
et par kvinner sover derinne. I en slik situasjon er de først
og fremst kamerater. Det var så selvfølgelig at det først nu i
Vest-Europa, når jeg renskriver mine notater, går op for mig
at enkelte vil tenke uanstendig derved. Men det er jo verst for
Vest-Europa . . . Også Godsjibajev slår sig ned på teppene hos oss..
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
