Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
129
Ja, nu er det slutt. Også Ibrahim Beks nestkommande
rende, Sahib Kommandir, er fanget og bandeføreren Babandsjan
var den tredje av Ibrahim Beks ledsagere. De rester av hans
tropper som ennu finnes her og der, er altfor übetydelige til
å spille noen som helst rolle. De vil overgi sig så snart de får
høre at deres fører er tatt tilfange. Krigen er slutt, definitivt.
Det er ikke noe å gjøre ved det. Vi var jo også reist ut
for å se avslutningen. Det hele vilde vært vellykket hvis Ibra
him Bek hadde holdt sig et par dager til. Eller om vi var kom
met et par dager tidligere. Nei, det er ingen ting å gjøre ved
det nu. Godsjibajev legger sig til å sove igjen og vi følger hans
eksempel.
Neste dag kommer en liten militæravdeling, et par rødearmis
ter og en avdeling «røde stokker». De har med sig fanger, men
Ibrahim Bek er ikke blandt dem. Han er hentet i flyvemaskin
og bragt like til Stalinabad. Men Sahib Kommandir og bandefø
reren Babandsjan er der. Det er kraftige, velvoksne folk, herdet
av strabaser og friluftsliv, litt skumle i blikket, men rolige. Fa
talister. Hvis de seiv tror på all den agitasjon de har utspredt
om bolsjevikenes grusomhet, er deres skjebne ikke lys i disse
forferdelige fienders hender. Men de lar sig iallfall ikke merke
med noen engstelse. Hittil har de vært behandlet på en ganske
annen måte enn de pleiet å behandle sine fanger. De er ikke
bunnet hverken på hender eller føtter og deres fangevoktere op
trer bestemt, men uten noen som helst barskhet eller brutalitet.
På det område adskiller behandlingen av politiske fanger sig
meget sterkt fra den man ser i Vest-Europa. Kanskje er det
nettop derfor man sprer ut slike rykter om brutalitet i Sovjet
unionen. Vest-Europas dårlige samvittighet må fantasere op et
forsvar for sin egen politimyndighet.
En av rødearmistene forbløffer oss ved å hilse på tysk. Han
er oprinnelig fra den Volgatyske republikk, men har streifet om
i store deler av Sovjetunionen. Nu har han vært her en tid og
liker sig godt, har tenkt å slå sig til her. Han tar det ingen
lunde høitidelig at han var med på den historiske begivenhet å
fange Ibrahim Bek.
Dum fyr, sier han. Han vilde sette sig til motverge og
jeg måtte skyte revolveren ut av neven på ham.
Ibrahim Bek er altså såret?
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
