Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
137
overfor übevebnede bønder på marken. Det er bedre å ha sine
vaktposter til den siste bande er fanget, enn å løpe noen risiko.
Polakken og franskmannen er i spissen. Gud vet hvor de blir
av. Men vi som er litt mere sindige og; fornuftige bøier av til
en klynge hytter hvor vi har sett en bonde stå og skygge med
hånden for øinene mens han iakttok banden som nærmet sig. Det
er oss som har tolken med, derfor kan vi forklare hvem vi er
og spørre om vi kan få se kolkhåsen. Bonden nikker og svarer
at han skal forebringe det for kollektivledelsen som nettop har
møte og utarbeider planen for de kommende ukers virksomhet.
Ban forsvinner mellem hyttene mens vi binder hestene til stol
per som er rammet ned i jorden til det bruk, og forsøker å myke
oss litt op efter den voldsomme galopp.
Da fårer vi sammen ved noen veldige lurtoner like bak oss.
Tb mann har stillet sig op og blåser i hver sin 3 meter lange
messinglur. Karnai heter den og bruktes før for å kalle folk
til våben, nu anvendes den for å sammenkalle bøndene til møte
eller til måltidene. Like efter hører vi lyd av trommer, men
ikke den skarpe militære tromme. Disse gir en dump truende
lyd, der er en viss uhygge over den som ligner negrenes tromme
signaler i urskogen. Men det er bare et varsel til folkene ute på
markene og betyr at innkallelsen gjennem karnaiene er ekstra
ordinær. Det er en særlig ting som må behandles, så alle må
komme. Men der er ikke fare på ferde. Alarmsignalet er 3
rifleskudd med 5 sekunders mellemrum. Nei, der er ingen fare,
men det er ikke hver dag kolkhåsen får besøk fra Europa og
Amerika. Og det er ikke bare kollektivledelsen som skal nyte
godt av denne sjeldenhet. Også sensasjonen er kollektivisert.
Bultabay Kurban tar imot oss. Det er en 40 år gammel bonde
som er formann for kolkhåsen. Han legger høire hand på hjer
tet til hilsen og innbyr oss til møtesalen. Den er kanskje primi
tiv efter våre begreper, men det viser sig at den er praktisk for
klimaet her. 8 store tømmerstokker bærer et stort stråtak. Tver
bjelken under taket er pyntet med emblemer hvor de aktuelle
paroler lyser sin appell til deltagerne. Festsalens gulv er hård
stampet lere som er dekket med stråmatter og over mattene lig
ger sittetepper. Vegger er her ikke, men ved siden av salens
ene langside er et vannbasseng hvor det stadig risler nytt vann
fra en av kanalene. Kolkhåsens yngste samler sig først om gjes
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
