Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
158
Den første dag- i Kurgan Tjobe tilbragte vi med å rase rundt
på sletten i to små Forder for å skaffe oss en oversikt over
terreng og anlegg før vi gikk løs på detaljene. Vi blev tilrådet
å begynne i nordvest, hvor man var iferd med utbygging for
elektrisitetsanlegg. Det var ganske sikkert et utmerket forslag,
men fordi her var en ørken av forholdsvis store dimensjoner,
insisterte jeg på å vilde foreta utflukten på ørkenmaner. På
ryggen av en kamel vilde jeg søke å skaffe mig et inntrykk av
hvordan befolkningen hadde reist dengang de ikke kjente bruken
av vogn, langt mindre bil. Ingen av de andre følte trang til
denslags romantikk, og de duret avgarde i bilene da jeg klamret
mig fast for ikke å bli vippet av kamelen idet den reiste sig.
De første 5 minutter var det morsomt med den stolte, litt sen
sasjonelle følelse høit oppe på kamelens rygg. Føttene hadde jeg
plantet fast på begynnelsen av dyrets hals for å få bedre støtte
i sadelen som var festet mellem de to pukler og egentlig bare
var en liten stol med et ryggstø, som var avpasset slik at kors
ryggen fikk et litet knekk når kamelen duvet frem og tilbake
i sin langsomme skrittgang. Jeg skal tilgi kamelene meget den
dag de begynner å vugge til sidene istedenfor denne glidende
bølgebevegelse fremover og bakover i lange, regelmessige døn
ninger. På en måte blev jeg sjøsyk, men ikke slik at jeg kast-t
op. Bevegelsen irriterer i sin ensformighet og- gjør mig søvnig
og sløv, så jeg ikke orker å bli rasende. Efter et kvarters ritt
fikk jeg en umåtelig trang til å sparke kamelen med skohelene
for å få en forandring på dens bevegelser, men en makt som
jeg ikke kunde få noen forbindelse med, lammet min vilje. Jeg
følte at jeg kunde myrde en eller annen som hadde lokket mig
op på denne kamel, jeg var stadig på nippet til å eksplodere
av raseri, men jeg orket ikke komme op til det punkt av energi
som kunde omsette følelsen i handling. Det var noe lignende
av den redselsfølelse man har når man drømmer å bli forfulgt,
men ikke kan komme av flekken.
Foran mig red den tadsjikiske fører på sitt esel. Det trippet
jomfruelig affektert, og mannen satt dessuten og slang med bena
på en motbydelig måte. Eslet var så lite at det så ut som man
nen skjøv sig og eslet fremover hver gang han slang tåspissen©
mot jorden. En tid anspendte jeg hele min opmerksomhet for
å se om han virkelig berørte jorden med tærne. Det blev en
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
