Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
161
ister som er på vei hit for å overvinne denne vanskelighet. Imens
fortsetter maskinene å grave kanalleiet sydover sletten. 25 kilo
meter blir hovedkanal, da har man innvunnet en fallhøide på
28 meter og her bygges elektrisitetsverket.
Vi går op i den ene gravemaskinen og hilser på den gamle
tadsjik som betjener den. For 6 år siden var han bandefører
for noen basmatsjer. Nu har han nettop fått Leninordenen for
udarniarbeide, og han mestrer sin maskin med en dyktighet som
vant anerkjennelse hos den amerikanske montør, som har ledet
monteringen av de to maskiner. Og det vil ikke si så lite. En ame
rikansk montør i disse distrikter vilde uttale sig med forakt om
selveste Vårherre, hvis han ikke barberte sig med elektrisk bar
berhøvel. Men den gamle røverhøvding står i sitt lille hus, sin
lille kommandobro, midt inne i dette jernuhyre og svarer kort
på våre spørsmål uten et øieblikk å slappe sin opmerksomhet
overfor arbeidet. Han beveger et handtak og får den veldige
jernkran til å senke sig. Et nytt grep får den til å bore sin
veldige jernkjeve inn i selve slettens sten. De brune never gri
per om en stang, og jernkranen løfter sig med kjeven full av
stein og jord. Han svinger kranen tilside, et rykk i en snor og
steinen raser ut på sletten. Dette er vel noe annet enn å sprenge
avsted på en hest og røve får og kvinner. Ikke engang Muhamed
kunde gjort ham det efter, å grave en 36 meter bred kanal med
en fart av 25 meter pr. arbeidsdag.
Vi drar de 25 kilometer sydover hvor vi finner en feltleir,
en teltby med arbeidere som delvis er i ferd med utgravningene
for selve elektrisitetsverket, dels holder på med de industrianlegg
som skal høre med til dette bomullskombinatet. Det er i første
rekke oljemøller og bomullsrenserier.
Vårt bomullskombinat vil bety et avgjørende brudd med
den siste rest av det gamle kolonipreg som Central-Asia hadde.
Før vi er ferdig med hele vårt anlegg her, vil den store, nye
tekstilfabrikk i Stalinabad være i drift. Vi vil ikke lenger behøve
å sende bomullen den lange vei op til Ivanovo Vosnjesensk, nord
for Moskva og få de vevede tøier tilbake hit. Vi skal nu veve
tøiene seiv og gjøre Stalinabad til et industricentrum for den
tadsjikiske bomullsproduksjon.
Men når skal hele dette anlegg være ferdig?
Ferdig og ferdig. Forhåpentlig blir vi aldri ferdig. Ut
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
