Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
172
Plutselig opdager vi en flokk små dyr på sletten, en liten
hjord dådyr eller gaseller. Vår franskmanns jegerblocl kommer i
kok, han vil stoppe for å gå på jakt. Men vi protesterer. Dy
rene som nu gåx fredelig en kilometer eller to foran oss, vil
være forsvunnet lenge før han kommer dem på skuddhold. Ga
sellene har vært sin morgenvandring ned til Vaks, som ligger
utenfor vår synskrets i vest, og skal tilbake til sitt tilholdsstecl i
høidedraget i øst, så de har enda tid å krysse vår vei. Chauf
føren tilbyr sig å kjøre dem op. Jegeren stiller sig ferdig med
sin dcbbeltløpede hagle, chaufføren gir full gass, og vi suser på
skrå mot fjellene for å avskjære gasellene tilbakeveien. Luft
draget kommer fra syd så det varer en tid før dyrene opdager
vår skumle hensikt, men så får de farten op. De ligger som
brune streker bortover bakken, og idet de skjærer forbi vår kurs,
knapt 50 meter foran oss, gir jegeren fyr med begge løp. Skud
dene drønner langt utover sletten. Det synes- ågå et rykk gjen
nem dyrene. Er de truffet? Det er bare skuddene som har virket
som et støt på dem så de får farten ennu mere op. Vi forfølger
dem med et speedometer som viser 70 kilometer, men før jegeren
har ladet påny, er de utenfor skuddvidde.
Vakre dyr, synd at de nu har fått en skrekk i livet og kom
mer til å flykte hver gang de hører motordur. De hadde kanskje
begynt å venne sig til at de biler som trafikerer sletten på veie®.
nærmere Vaks, var store, sinte og brummende dyr, men forholds
vis ufarlige fordi man kunde løpe fra dem. Nu er denne illusjon
bratt Vi uttrykker iallfall vår glede og skadefryd over at je
geren bommet og fortsetter videre mot syd.
Noe detaljkart finnes ikke over disse egner. Vi vet bare at
elven ligger rett i syd og kjører efter kompass. Men høidedraget
som vi før hadde i øst, går nu tydelig sydvestover og tvinger oss
til å holde en stadig vestligere kurs fordi det er uråd å klatre
over de ophakkede høider med vår svære bil. Tilslutt er vi tvun
get helt bort mot elven Vaks. Der treffer vi veien som er under
anlegg og som er forholdsvis ferdig her i sin sydlige del. Vi
kravler op på et lite platå, klåtrer ned på. den andre siden og
treffer et nytt høidedrag hvor veien skjærer igjennem ien dyp
kløft. Her møter vi den første beboelse på denne strekning. En
klynge huser inne i en utvidet del av kløften, en slags gryte av
steile skrenter. Noen rode emblemer utenfor et av husene for
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
