Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
176
timers interessant samtale med soldatene som irtvider vårt kjenn
skap til land og folk.
Klokken fire er vi atter på benkene og kjører bortover Pjandsj
dalen, hvor der finnes spredte små jordbruk med kunstig van
ning, noe i drift, noe i ruiner efter basmatsjernes herjinger. Like
for solen går ned når vi den lille grenseby Sarai Kamar, biler
tvert gjennem byen til en liten nedlagt oase på den annen side.
Der slår vi leir, bare tyve skritt fra bredden av Pjandsj. Tre,
fire cer ute i elven gjor det mulig å svomme over til Afganistan
i små etapper. Det er ikke vanskelig, men det er ikke klokt.
På den annen elvebredd er en afgansk grensepost som sannsyn
ligvis vil skyte på oss. På vår side ligger en tadsjikisk grense
post som vilde granske våre papirer når vi steg op av elven efter
å være sluppet levende tilbake fra ekspedisjonen. Sarai Kamar er
et gammelt centrum for grensehandelen mellem Tadsjikistan og
Afganistan og samkvemmet foregår fremdeles på den fredeligste
måte når man har sine papirer iorden. Smuglere forsøker sig av
og til og hadde her ikke ligget militære vaktpester, vilde det vært
et utmerket overfartssted for basmatsjer.
Vi finner frem til en ny og moderne badeanstalt som inn/tar
den ene floi av en stor vaskeribygning. Efter denne vederkve
gelse går vi på visitt til militærstasjonen. Det viser sig at vi
har regnet riktig. De inviterer oss til å spise alle våre måltider
sammen med soldatene. Det var kanskje ikke noen fin speku
lasjon, men det sparer oss for en masse kluss med eget matstell.
Deretter opsoker vi formannen i sovjetet, den gamle bonde Nur
mat Safar som lover å gi oss all mulig hjelp foråt vi kan sette
oss inn i forholclene i hans distrikt.
De fjellene vi var i berøring med ved ankomsten til Pjandsj
dalen, har efterhånden trukket sig tilbake, så vi nu bare såvidt
kan skimte dem som en blå skygge i syd langt nede i Afganistan
og som en brun skygge langt i nord på vår side. Mens det af
ganske landskap har en grpnn stripe like nede ved elvebredden
for så å gå over i død orken, er den tadsjikiske side allerede langt
på vei til å bli en fruktbar slette. 14 000 hektar har sin over
risling i orden og 40’ 000 hektar venter på det nye vanningsnett.
Det dyrkbare område er oket 40 pst. fra foregåencle år, og av alle
eldre jordbruk er 75 pet. kollektivisert. Men vi bringer på det
rene at dette er et av de distrikter som Stalin kritiserer i sin
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
