Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
178
I 1930
Møtte dere megen motstand fra de middelstore bønder og
kulakkene?
Jorden her har ikke vært dyrket før så ingen hadide noen
rett til å motsette sig at vi begynte å arbeide med den.
— Eir dere da innflyttere i distriktet?
Nei, vi hører til her. Men alle vi som har slått oss ned
i denne kolkhås tilhørte Ibrahim Beks tropper dia, han trakk sig
tilbake til Afganistan. Vi blev tilbake i fjellene nordenfor hvor
vi levet som basmatsjer, men blev efterhånden fanget og holdt i
fangeleir et halvt års tid. Hver dag kom der folk og talte til
oss om sovjetsystemet og socialismen. Så holdt vi møte og be
sluttet å danne et kollektiv. Sovjetregjeringen i Stalinabad ga
oss jord og kreditt på maskiner og byggemateriale.
Men vi har hverken sett voktere eller opsynsmenn her.
Hvad skulde de? Vi har opgjort vårt mellemværende med
sovjet og frivillig tilbudt oss å drive dette kollektiv. Vi er likeså
fri som alle andre. Hvorfor skulde man passe på oss? Vi, blev
basmatsjer fordi det lønnet sig bedre enn å dyrke jorden under
de forhold som hersket for oss fattige den gang emiren og Ibra
him Bek var herrer. Nu lever vi alle sammen like godt, ingen
undertrykker oss. Vi hår tre representanter i sovjettet, vi sender
Våre beste folk på skoler og kurser, slik som de andre kollektiver
gjør.
Samme kveld sitter vi i leiren sammen med noen venner fra
militærstasjonen.
— I all fortrolighet kan dere vel tilstå at dere holder et lite
øie med basmatsjkolkhåsen.
Det er ingen tvil om at dette spørsmål fremkalte en ekte og
opriktig forbløffelse:
Et av de viktigste opdragelsesmidler overfor dem som har
vært angrepet av sociale sykdommer, er å vise dem übetinget
tillit. Hvis vi begynte å passe på disse forhenværende basmatsjer,
vilde vi bibringe dem- en mindreverdighetsfølelse, en opfatning om
tvang som før eller senere vilde bringe dem i et irritasjonsforhold
til oss og fremelske alle de tilbøieligheter fra den gamle røvertid,
som det er meningen å utrydde gjennem de nye arbeids- og til
litsforhold.
I dette grensedistrikt er der påfallende mange afganere. Vi
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
