Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
183
kappestrid. Alle som har gjort sin plikt eller utmerket sig i løpet
av dagen får en rød ring i rubrikken hvor hans navn står. Er
der ikke noe særlig å si om ham, blir rubrikken stående blank og
har han begått en eller annen dumhet får han en: sort ring. Det
er en slags karaktergivning som pionerene beslutter i møte hver
•dag. Barnepedagoger som ikke skjønner sig på barn vil ha mange
betenkelige innvendinger mot dette system. Det vil føre til øien
tjeneri og intriger allerede i en ung alder. Men mine erfaringer
ora pionerbevegelsen viser at pedagogene ikke har rett. Diette sy
stem utvikler en sund, apen og kameratslig kritikk. Pionerene vet
å si ifrå,, de synger ut med sin kritikk, det blir en ærekjærhet å si
sin mening rett ut og diskutere denne med kameratene.
Veggavisen oversettes for oss, og vi får vite at redaksjonskomi
teen har fått hver sin sorte ring fordi siste nummer kom forsent
uten gyldig grunn.
Vi passer klokken, for såsnart den besluttede halvtime er forbi,
må den stille time respekteres. Disiplin må der være og respekt
for fattede beslutninger. Da vi kommer til utgangen av leiren, vi
ser pionerene stolt på skiltet som står der. Vi besøkte «Pionerkorps
nr. 4, Sarai Kamar». Nu forlater vi «Pionerkorps Otto Ljuin, Sarai
Kamar». Det står med hvite bokstaver på den røde bund. Det
er en kjennsgjerning man ikke kan komme forbi.
Mine reisefeller forsøker å skjule sin misunnelse over resultatet
av besøket hos pionerene, og de påstår at jeg er blitt så hofferdig
og stolt at det er med den største overvinnelse de kan være i min
nærhet. Når de allikevel fortsetter å omgås mig er det bare "for
å passe på mig så jeg ikke gjør så mange gale ting at det blir en
skam for pionerkorpset. Der er f. eks. bestemmelsen om at pionerer
ikke må røke eller banne. De gjør sitt beste for åfå mig til å synde
på begge disse feiter og der skal virkelig en selvovervinnelse og på
passelighet til for ikke å forløpe sig, særlig med banningen. Men
det lykkes å komme vekk fra Sarai Kamar uten at man har fått
anledning til å sette sorte punkter på den nye pioneren fra Norge.
En kveld hører vi hestetramp utenfor vår leir og et øieblikk efter
kommer tre unge tadsjiker inn til oss’. Det er komsomoler og de
inviterer oss til et møte som holdes en mils vei vekk. Det er ikke
noe almindelig møte, men en distriktskonferanse og nu vil de gjerne
benytte anledningen til å snakke med oss. Det er et kjent ansikt
blandt dem, en ung journalist som jeg har truffet i Stalinabad. For
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
