Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
189
gardistene optrer i høi grad mistenkelig. De patruljerer frem
og tilbake med geværet i armstillmg og det ser på ingen måte
ut som de går der bare for å fordrive tiden. Ved forsiktige spørs
mål til føreren for patruljen får vi vite at de to soldater alldeles
ikke skal på et uskyldig besøk, men er sendt med oss for sikker
hets skyld.
Basmatsjer? spør vi og er modige og lystne på eventyr nu
når vi har militær med oss.
Nei, tigre. I løpet av sommeren er det skutt 22 stykker
her i egnen. Og det er nok igjen.
Merkelig hvor lite inntrykk dette gjør på oss. ’Man venner
sig til så meget. Vi har vært i egne hvor tigre ferdes, uten å ha
brukbare våben mot angrep. Nu har vi soldater med geværer.
Det skapte en nesten dumdristig sløvhet. Den ene efter den an
nen brer sitt teppe ut på den Ulle leirplassen ved veien og legger
sig til å sove. For en måned siden vilde ingen av oss våget det
av frykt for markens giftige kryp, seiv om der aldri hadde vært
tigre i nærheten. Men nu sov vi forholdsvis trygt. Av og til
opfanget vi i halvsøvne rødarmistenes vaktsomme skritt og sovnet
beroliget inn igjen.
Det nærmet sig morgon da vi blev vekket av motordur. Vi
sprang op. Foran oss på veien stod en lastebil med lyskasterne
tent. Hadde man fått bilen løs mens vi sov? Men det var bare
undsetningsekspedisjonens bil som kom for å trekke oss op. Den
svære lastebil snudde, solide stålvirer blev festet til vår bil. Først
forsøkte man å trekke. Undsetningsbilen kjørte frem til tros
sene stod spent, og så gav chaufføren gass, Men vår bil rugget
sig ikke. Vi kastet klærne, vasset uti det nattkjølige vann og
skjøv på, løftet og siet så de bare føtter sugte sig fast i dynnet.
Bilen var urokkelig. Så forsøkte man å nappe. Undsetningsbilen
tok ti meters tilsprang med full fres på motoren. Kanskje be
veget vår bil sig en centimeter ved første napp. Ved det annet
var det utvilsomt at den rugget litt på sig. Ved det tredje sprang
trossene. Vi forsøkte påny, men efter et par napp sprang tros
sen igjen. Forsøket måtte opgis. Her trengtes traktorer og
jernkjettinger.
Vi laster våre saker over i undsetningsbilen for å finne en
bedre og sikrere leirplass og derfrå sende en ny undsetnings
ekspedisjon efter den forulykkede, hvor chaufføren og den ene
soldat blir igjen som vakt.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
