Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
195
Kom egnens Bek forbi måtte jeg- knele ned og berøre jorden med
min panne. Men nu står jeg opreist og Godsjibajev trykker min
hand og vi sier rafik til hverandre ...
En eftermiddag på tilbakeveien fra en ridetur i omegnen, hvor
vi har sett på noen kvegkolkhåser og haveanlegg, kommer vi forbi
et bygningskompleks, hvor der går en militærvakt oppe på et lite
tårnbygg.
Militærdepot?
Nei, fengsel.
Det vil jeg se, sier jeg og stopper utenfor porten. Jeg
leverer oversetteren et kort, et spesielt proposk som; jeg har til
det bruk og ber ham gi det til vakten med beskjed om at vi vil
se fengslet. Og som alltid gjør dette lille kortet sin virkning. Vi
slipper inn uten formaliteter og kan nu bevege oss! hvor vi vil
på fengselsområdet. Alle fengsler i Sovjetunionen har nemlig bare
en låst dør, og det er hovedporten. Jeg har besøkt fengsler ide
forskjelligste deler av Sovjetunionen, hvorfor skal jeg ikke ta med
dette som ligger i hjørnet av Pamir og Afganistan?
Som de fleste bygninger i Kuljab er også fengslet i en etasje.
Det består av en serie hus uten gitter for vinduene og uten låste
dører inn: til fangenes opholdsrum. De fleste av dørene står oppe.
Der er plass til 6—B og 10 fanger i hvert rum. En vesteuropeisk
bymann som plutselig blir overført til et slikt fengsel vil finne
forholdene der meget primitive, og han vil med rette hevde at det
bygningsteknisk står langt under de store, moderne fengselskom
plekser. Men vi som, nu har vært her i landet i lengere tid kon
staterer at det står litt høiere enn det almindelige, gamle beboel
sesnivå. Og så har man den store og avgjørende forskjell fra
kapitalistiske fengselssystemer at der ikke hersker denne drepende
isolasjon, dette fengselspreg med gitterglugger og dører med tre
låser.
Vi går rundt og snakker med fangene. Noen er av Ibrahim
Beks folk, andre er almindelige tyver eller koneplagere. Der er
også en far som er dømt for åha solgt sin datter. I samme rum
som ham sitter den aldrende brudgom som kjøpte piken. Som
alltid når jeg er i fengslene spør jeg fangene om det er noe de
har å klage på. Og disse to svarer begge at dommen er urett
ferdig. Brudgommen vil ha igjen sauene og de hundre rubel
kontant han har gitt for piken. Men faren forlanger å beholde
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
