Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
199
Fra Kuljab tar vi en seks dagers ridetur øst og- nordover for
å se de kvegkollektiver som bøndene oppe i fjeUskråningene har
organisert. Ekspedisjonen utvider vår detaljkunnskap til landet,
men bringer oss ikke nye ting som vi ikke kjenner prinsippene
for allerede. Og fra Baldsjuan svinger vi ned til Kungurt hvor
vi treffer en vei som kan passeres med bil. I Kunigurt møter
oss en Dagen før vår ankomst har man; feiret fest for
de Røde støkker i distriktet. Vi hadde ikke hatt noe imot å over
være ennu en slik høitidelighet. Nu må vi nøie oss med å se den
flaggsmykkede by og beundre de 120 nye ploger og andre land
bruksmaskiner som står utenfor sovjethuset. En gave fra regje
ringen i anledning- seiren over basmatsjene.
To interessante bekjentskaper må jeg notere fra Kungurt.
Det ene var en ung- fjellbondesønn, Sirasjidin Kasanov, som på
egen hand hadde gitt sig i kast med omfattende sltudier og nu
var kommet så langt at han var innstillet som aspirant til uni
versitetet for røde professorer og stod på reisefot, til Moskva for
å melde sig til universitetets høstsemester. For å kunne vurde
re denne unge gutts prestasjon må vi huske at han, først måtte
lære sig tadsjikisk, dernest russisk fordi praktisk talt all nød
vendig litteratur for hans studier forelå bare på dette sprog.
Og det hadde vært et årelangt slit for ham å skaffe de nødvendige
bøker op til landsbyen hvor han bodde. De første årene hiadde
han mattet ri den 6 dagers lange vei over fjellene til Dosjambe
og låne bøkene i undervisningskommisariatet. Bare det siste år
hadde han kunnet bo på det nye universitet i Stalinabad og i fred
og ro avslutte sine forstudier.
Den annen var en av lederne for de Røde støkker, Solodovnik.
Han hadde vært med i kampene mot de av Ibrahim Beks tropi
per som hadde tatt denne vei nordover. Han; forærte mig et
varig minne om denne invasjon, en kamtsja, som er en sølvbe
slagen ridepisk. Den hadde han tatt fra selveste Utam Bek i
slaget som stod i Naisa Bulak den 8. april. Ennu var Solodovnik
ikke helt i orden efter de sår han hadde fått i kampen, og ennu
satt der sorte flekker på kamtsjaens sølvbeslag efter Utam Beks
blod. Og piskens lange, tykke lærrem er nesten delt i to av et
sabelhugg.
Foran oss i nord lå nu Tsjarmasfjellene. De er ikke særlig
høie efter forholdene her, veien stiger bare til henimot 2 000 m.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
