Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
205
å bevege sig uavhengig av tid, fart og sted. Asia fra luften?
Hvorfor nettop Asia? Bare poesi og affektasjon. Et lyrisk til
bakefall i plastiske farver . . .
Hvor trett man blir. Det er som å sitte i en hurtig flyve
båt som hopper i en og annen bølge. Plask, sier propellen i luften,
et ørlite stogg i farten, så klarer vi bølgen og litt efter synker
vi plutselig ned i en bølgedal så mellemgulvet løfter sig og stop
per pusten en brøkdel av et sekund.
Middelhavet. Stimen står på toppen og bruser fra sikkerhets
ventilen. Vi durer og støter i fredelige bølger, en gammel
følelse fra ungdommen. Det er bare å sette sjøben og duve med.
Bergensbanen. Høifjell. Snestormen uler. Lokomotivet kjører
i en snefane, et fjæret støt, så glir vi igjennem . . .
Noen rusker mig i skulderen. Samarkand. Vi synker i spi
raler ned til flyveplassen. Fire glass varm te, og vi skrur oss
opover byen, opover den store have, hvor de lave huser forsvin
ner som sjatteringer i det grønne, mens Timurs praktbygninger
reiser sine kupler og tårn . . . mindre og mindre blir de, tilslutt
ser de ut som modellkartonger på et grønnflekket underlag.
Samarkand fra luften? Selvfølgelig er det fantastisk. Et
eventyr, en utrolighet. Hvad vilde ikke de gamle krigere ha gitt
for et slikt utsyn. Hele deres makt kunde være avhengig av over
blikket fra en liten jordhaug og de såtte 10,000 slaver i arbeide
for å lage jordhaugen et par meter høiere. Kongeriker, folke
skjebner, historie blev avgjort ved det beste overblikk, ved den
høieste jordhaug som gav utsyn og innblikk. Gull og silke og
vakre kvinner vilde Timur skjenket oss for vår 1200 meters høide.
Sletter og sletter, grønne og gule og grå. Men stadig mere
grønt, for vi er i et gammelt kulturland som bygger op en ennu
sterkere og frodigere kultur. Av og til er den gule mark fylt av
store, fete, sorte flekker; det er oljen som trenger sig helt op
til overflaten. Brensel til nye elektrostasjoner som skal pumpe
vann op for å farve resten av de gule sletter grønne.
Vesterut går solen ned i en varmedis. Hvor har jeg sett det
før? Det er midnattsolen som rød og kjølig, så du kan se den
med übeskyttede øine, dukker ned i Ishavet for straks å stige
op igjen til en ny frisk dag. Men her dukker den ikke op igjen,
gløden i vest dempes mere og mere. Vi flyr mot øst inn i en
gyllenblå skumring.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
