Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
213
aftens, maten blir båret vekk og mens vi prater, legger den ene
efter den annen sig til å sove, der på terassen.
Fuglekvidder vekker oss om morgenen. 10 skritt vekk er et
basseng hvor vannet er duggfriskt for vår morgendukkert. Med
vannet ennu dryppende av oss trekker vi på lerretsstøvler og tar
en morgenvandring i dette paradisiske kostyme nedover haven
hvor der er trær med moden frukt. Hvad skal man også med
klær på sig i en park for kultur og hvile? De lange støvler,
den lille badebukse og den broderte tibuteka på hodet blir mor
gen-, middag- og aftenantrekk.
Men hvor lenge var Adam i paradis? En mann skal reise i
morgen til Alma Ata. Navnet slår ned i min sorgløse hjerne og
vekker en følelse av plikt. Alma Ata? Det var jo der Trotski
bodde og allverdens kontrarevolusjonære aviser skrek op om at
man hadde sendt ham dit fordi det var det verste hull i Sovjet
unionen. Hvis man ikke døde av malaria eller annen feber, blev
man bitt ihjel av slanger, skorpioner eller annet kryp. Og und
gikk man slangene eller skorpionene var der spesielle tigre, glupske
og rovgriske, blodtørstige bolsjeviktigre, hvis tenner løp i vann
av lengsel efter å ete Trotski med hud og hår. Jeg husket at jeg
hadde bestemt mig for å besøke Alma Ata for å undersøke hvor
riktig dette var, og jeg gjør min tilfeldige bekjent opmerksom
på at han må sørge for at jeg blir med ham.
Slik forsvinner jeg fra Tadsjikistan og mitt reisefølge.
Selvfølgelig viste det sig å være noe vrøvl alt det man hadde
skrevet om farene i Alma Ata. Skulde det være livsfarlig å bo
i Alma Ata med sine herlige omgivelser av skog og fjell som går
helt op til grensen for den evige sne, da burde jeg ha omkom
met to ganger om dagen nede i Tadsjikistan.
Streifer det mange tigre omkring i gatene her, spør jeg
i Alma Ata. Det har stått i utenlandske aviser.
Man ler hjertelig: Nei, her har ikke vært tigre på mange
år. De må ned i det sydlige Tadsjikistan, helt ned til den af
ganske grense for å finne dem nu. Men der skal det ennu være
farlig å ferdes, sier de som er kjent der . . .
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
