- Project Runeberg -  Prærien /
13

(1914) [MARC] Author: James Fenimore Cooper Translator: Per Wendelbo With: Andreas Bloch, Charles Edmund Brock
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

13
jægeren med lav stemme og saa sig forsigtig om. ~Hva’ er i
veien? Du faar snakke tydeligere fra, Hektor!"
Hunden blev imidlertid liggende ganske stille og syntes at
sove. Men jægerens skarpe blik opdaget nu langt borte en
skikkelse, som med hvert øieblik blev tydeligere; det var en
kvinde som nølende nærmet sig. Hunden aapnet dorsk øinene
og lukket dem atter. Den blinket mot maanen, men gav ikke
ytterligere fra sig no’e tegn paa misnøie.
~Kom nærmere, vi er sikkert venner," sa jægeren. „Ingen
her vil gjøre Dem no’e vondt."
Skikkelsen kom nu helt hen til ham og han kjendte igjen
den unge pike som han hadde set i utvandrernes leir.
nJeg trodde De var forsvundet," sa hun idet hun saa sig
ængstelig omkring. ~De andre fortake at De var gaat Deres
vei og at vi aldrig vilde faa se Dem igjen. Jeg kunde ikke
tænke mig at det var Dem som jeg skulde møte her."
~Det er ikke ofte aa se et men’ske her i ødemarken,"
svarte jægeren, ~og seiv om jeg har levet længe her ute mellem
dyrene i skog og mark, saa haaper jeg da det at jeg ikke helt
har mistet mit utseende som men’ske."
~Aa, jeg forstod da det at De var et menneske og jeg skjønte
det var en hund som pep," svarte hun hastig.
n Men jeg la ikke merke til at Deres far hadde no’en hund
med sig," indvendte jægeren.
«Jeg har ingen far," utbrøt hun heftig.
Den gamle saa paa hende med et venlig blik og sa: ~Av
hva’ grund vover De Dem ut hit, hvor bare sterke mandfolk
skulde komme? Vet De ikke, at De paa den andre siden a’
den store floden lot tilbake en ven, som tar sig a’ de onge
og svake?"
n Hvad mener De?"
„Loven! Det er ofte vondt aa ha den, men mangen gang
er det værre ikke aa ha den. Naar en blir gammel og svak,
faar én nok føle det. Har De ikke no’en far, saa har De da vel
i det mindste en bror?"
Den unge pike taug forlegen; men efterat hun hadde set
den gamle mand ind i hans alvorlige ansigt, sa hun i en fast
tone: ~Gud forbyde at en av dem som De har set idag, skulde
være en bror eller slegtning av mig! Men si mig, gamle mand,
lever De virkelig ganske alene her ute i ødemarken? Findes
her ingen andre end De?"
n Hundreder, ja tusener a’ landets retmæssige eiere streifer

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 18:39:35 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/cjfprarien/0025.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free