- Project Runeberg -  Prærien /
24

(1914) [MARC] Author: James Fenimore Cooper Translator: Per Wendelbo With: Andreas Bloch, Charles Edmund Brock
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

24
slåa et slag for ham, før de uten videre skal faa lov til at
myrde ham."
~Der er mange a dem og de er godt bevæbnet. Tror De
da ikke at de vilde slaar fra sig?"
~Hør engang gamle jæger, ikke har jeg stort tilovers for
Ismael Bush og hans syv slagsmaalssønner, men baktale ham
vil jeg ikke! Dertil holder jeg mig for god, seiv om de bare er
fra Tenessee, saa har de allikevel saa meget rigtig mod i sig
som folk som er vokset op i Kentucky. Det er en velvoksen
race med muskler av jern og den mand, som vil lægge en av
dem i bakken, maa ha kraftige armer."
~Hys, indianerne er færdig med raadslagningen sin og gaar
naa"igang med aa utføre planerne sine. Bare vær taalmodige.
Det kan nok hænde at vi endda faar leilighet til aa hjælpe
vennerne Deres." .
~Vil De gjerne holde Dem tilvens med mig, saa kald ingen
av dem der borte mine venner."
Jeg tænkte mig at den onge piken her var a 1 slegten,"
svarte jægeren tørt, ~men ingen behøver aa bli fornærmet naar
en ikke har ment aa ville fornærme."
Atter la Ellen sin haand over Pauls mund og hun svarte
venlig- Vi burde alle føle os som en familie naar der findes
en leilighet til at hjælpe hverandre. Vi stoler ganske paa Dem,
gamle, og haaper at De maa finde en leilighet til at advare
vore venner."
Der opstod nu en almindelig bevægelse i indianerflokken.
De vilde steg av hestene, som tre-fire krigere fik i opdrag at
passe Derpaa sluttet de ring om ham som syntes at være
deres høvding, og paa et givet signal begyndte de langsomt og
forsigtig at rykke frem. Hver mand gik ret frem fra det sted, hvor
han stod, saa de fjernet sig straaleformig fra ringens midtpunkt.
Deres mørke legmer var snart forsvundet i det brune græs. fcn
og anden gang kunde fangerne skjelne omridset av en menne
skelig skikkelse i synsranden. Saa sank ogsaa de hen i mørket
og lange angstfulde minutter svandt, mens de hvert øieblik
ventet at høre angripernes krigshyl og de overfaldnes jammer
og skrik. Men efter en halv times forløp begyndte indianerne
enkeltvis at vende tilbake og de saa alle sammen skuffel ut.
Naa er timen kommet til os," sa fældejægeren. ~De vil
naa spørre os ut og det er bedst, at en a’ os svarer for alle
og hvis Dere vil høre en gammel jægers mening, saa vil |eg

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 18:39:35 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/cjfprarien/0036.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free