- Project Runeberg -  Prærien /
123

(1914) [MARC] Author: James Fenimore Cooper Translator: Per Wendelbo With: Andreas Bloch, Charles Edmund Brock
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

123
led alle menneskets forfærdelige opfindelser og uten al den
erligheten, som Gud har utstyret den med."
~Og hvor var Pawnee-ulvenes høvdinger, da handelen blev
sluttet?" spurte den unge kriger pludselig, og et uttryk av
skrækindjagende vildhet kunde sees i hans mørke træk. ~Blir
et folk solgt som en bæverhud?"
~Det er nok altfor sandt! Og hvor var ærligheten og retten,
kunde du aassaa spørre; men magt er ret hernere, og hva’ de
sterke har lyst til aa gjøre, det maa de svake kalde retfærdig
het. Hvis Wahcondahs lov hadde saa stort aa si som Lang
knivenes lov, vilde retten din til prærien være like saa god
som den største høvdingens ret inde i nybyggene til huset han
har bygget sig."
~Den reisendes hud er hvit," sa den unge kriger, idet han
satte fingeren paa fældejægerens haarde, furede haand, ~sier
hans hjerte et, og hans tunge et andet?"
~En hvit mands Wahconda har ører og han lukker dem for
en løgn. Se paa hodet mit; det er som en tør furu og maa
snart lægges i jorden. Hvorfor skulde jeg møte Den store aand,
naar hans ansigt ser mørkt paa mig?"
Pawneen kastet behændig sit skjold over skulderen, la sin
ene haand paa brystet og bøide sit hode som tegn paa ære
frygt for den gamles graa lokker. Hans blik blev mere rolig,
hans ansigt mindre vildt. Men endnu var han mistroisk og paa
post. Fældejægeren gav imidlertid Paul vink om at de fore
løbig skulde holde rast. Inez og Ellen steg av æslet, Middleton
og biejægeren viet dem sin ivrige omsorg og samtalen fort
sattes i indianerens maalføre, mens dog Paul og doktoren hyp
pig blandet sig ind i den med bemerkninger paa engelsk. Med
stor sluhet og dygtighet forsøkte indianeren og fældejægeren at
utforske hverandres hensigter uten seiv at forraade hvad de
hver for sig tænkte. Følgen var, at det ikke lykkedes nogen
av dem at faa vite noget. Forgjæves spurte fældejægeren indi
aneren ut om Ulvenes stamme, dens forraad for den kommende
vinter og dens forhold til naboerne. Men han fik intet svar,
som kunde gi ham nogen oplysning om, hvorfor den enslige
kriger befandt sig saa langt væk fra sin stamme. Indianeren talte
om pelshandelen, de forskjellige hvite jægere som han kjendte
eller om hvem han hadde hørt, og han hentydet ogsaa til den
kjendsgjerning, at hans store fars nation, som han forsigtig
kaldte Staternes regjering, stadig rykket nærmere hans stammes
jagtgrunde. Av hans ord fremgik det tydelig nok, at han kjendte

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 18:39:35 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/cjfprarien/0133.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free