- Project Runeberg -  Prærien /
204

(1914) [MARC] Author: James Fenimore Cooper Translator: Per Wendelbo With: Andreas Bloch, Charles Edmund Brock
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

204
Efterat de alle hadde røkt av den dulmende urt, indtraadte en
dyp stilhet. Da reiste en gammel indianer sig og sa: n Ørnen
ved faldene i Den endeløse flod laa endnu i sit egg, da jeg for
mange vintre siden hadde lagt min haand paa en Pawnee.
Hvad min tunge sier, har mine øine set. Bohrezheena er meget
gammel. Fjeldene har staat længer paa sine pladser end han
har været i sin stamme og elvene var fulde og tomme, før han
han blev født. Men hvor er en Sioux, som vet dette uten jeg
seiv? Hvad han sier, vil de høre. Om nogen av hans ord
falder til marken, vil de ta dem op og holde dem til sine ører.
Hvis nogen blaaser bort med vinden, saa vil mine unge folk
fange dem ind igjen. Hør, Siouxen har fundet Pawneen paa
sin krigssti. Som kuguaren elsker antilopen, elsker Dahcotahen
sin fiende. Naar ulven finder hjortekalven, lægger han sig da
ned og sover? Naar pantheren ser daadyret ved opkommet,
lukker han da sine øine? Dere vet at det gjør han ikke. Han
drikker, men han drikker blod! En Sioux er en springende
panther, en Pawnee en skjælvende hjort. La mine barn høre
paa mig, de vil finde mine ord gode. Jeg har talt."
En dyp strupelyd fortake om den tilslutning, som dette blo
dige raad fik fra alle Mahtorees tilhængere, hvortil en av stam
mens aller ældste mænd viste sig at høre. Derefter fulgte en
lang pause, forat alle tilbørlig kunde faa tænkt over den klok
skap, som laa i den gamles ord, før en anden kriger gav sig
til at tale. Ogsaa han var gammel, men allikevel adskillig yngre
end den første, en for ham ufordelagtig omstændighet, som han
søkte at opveie gjennem en overdreven ydmyghet.
~Jeg er bare et barn," begyndte han, mens han saa sig
stjaalent omkring for at iagtta virkningen av sine ord ; Jeg har
levet med kvinderne, siden min far blev en mand. Hvis mit
hode begynder at bli graat, saa er det ikke fordi jeg er gammel.
En del av den sne, som faldt paa det, mens jeg sov paa krigs
stien, er frosset fast der og solen ved Osagelandsbyerne var
ikke sterk nok til at smelte den." En lav, beundrende mumien
fulgte paa disse ord, hvorigjennem taleren saa behændig og slu
hadde mindet om sine bedrifter. Beskeden ventet han et øie
blik og fortsatte saa med stigende kraft: n Men en ung krigers
øine er gode. Han kan se meget langt. Han er en gaupe.
Se paa mig. Jeg vil ogsaa vende ryggen til, saa alle kan faa
se mig fra begge kanter. Nu vet Dere, at jeg er eders ven;
for Dere ser en del av mig, som aldrig nogen Pawnee har set
og se mig saa i ansigtet; ikke her i dette ar; for her kan

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 18:39:35 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/cjfprarien/0208.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free