- Project Runeberg -  Prærien /
258

(1914) [MARC] Author: James Fenimore Cooper Translator: Per Wendelbo With: Andreas Bloch, Charles Edmund Brock
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

258
Deres vei førte dem i nærheten av en av indianergutterne.
Han hørte hestetrampen og saa sig om ; han viste imidlertid
hverken overraskelse eller bestyrtelse, men vendte atter ansigtet
i den retning, hvor landsbyen laa.
„Dette er høist merkelig," utbrøt Middleton, som hadde en
mistanke om, at indianerne med hensigt vilde tilføie ham en
fornærmelse. ~Gutten maa ha hørt om at vi er paa veien;
ellers vilde han ha git stammen et signal. Men han værdiger
os neppe et blik. Se efter eders vaaben, folk ; det kan bli nød
vendig at la dem faa føle, hvor sterke vi er."
~Jeg tror, De tar feil, kaptein. Fins der ærlighet ute paa
prærien, saa tror jeg nok, De kan forlate Dem paa vor gamle
ven Haardhjerte; forresten bør vi vel ikke dømme en indi
aner efter vort bestik. Se, der kommer nogen der, skjønt det
nok ikke er mange i følge."
Nogen ryttere kom i det samme frem bak et litet krat, og
de nærmet sig langsomt. I spidsen red Pawneernes høvding
og et dusin yngre krigere fulgte efter ham. Alle var übe
væbnet; de bar ikke engang smykker eller fjærer, som hos
indianerne baade er tegn paa egen rang og respekt for deres
gjæster.
Møtet var venskapelig, men paa begge sider præget av en
viss tilbakeholdenhet. Middleton som holdt sterkt saavel paa
sin egen stilling som paa respekt for den regjering han repræ
senterte, begyndte at faa en mistanke om, at agenter fra
Kanada i mellemtiden hadde øvet en ugunstig indflydelse paa
Pawneerne og bestemte sig derfor til at optræde med større
hovmod end hans vane var. Indianerne la imidlertid hele tiden
den samme ro og værdighet for dagen og viste en reserveret
høflighet som vilde ha gjort en diplomat ære.
Mens de saaledes red henimot landsbyen, hadde Middleton
tid til nærmere at tænke sig om. Gang paa gang mønstret han
sin tidligere ven uten at kunne bli klok paa ham. Høvdingen
stirret ret ut i luften og saa ut til at befinde sig i en nedtrykt
sindsstemning; men han sa ikke et ord og syntes heller ikke
at ville høre paa andre. Kapteinen hadde intet andet at gjøre
end taalmodig at se tiden an.
Da de kom ind i landsbyen, saa de, at indianerne hadde
samlet sig paa en aapen plads. De dannet en vid kreds, i
hvis midte et dusin høvdinger stod. Haardhjerte vinket med
haanden, mængden vek tilside og han red ind i kredsen fulgt
av sine ledsagere. De steg av, hesterne blev ført væk og de

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 18:39:35 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/cjfprarien/0260.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free